Boken inneholder nydelige fortellinger om menneskenes plass på jorden og rollene de spiller. Det er svært få som kan fortelle historier slik Karen Blixen kunne, med varme, fantasi, humor og enkelte politiske sleivspark. Anbefales til alle som elsker gode setninger og gammeldagse ord og uttrykk.
Viser 2 svar.
Enig med deg i at dette er gode fortellinger. Jeg skrev dette som kommentar til novellesamlinga (av en eller annen grunn kom innlegget inn under utgaven "Babettes gjestebud"):
"Karen Blixen har en gammelmodig fortellerstil, og hun er en stor Historieforteller. Samlingen inneholder 5 noveller. To av dem (Syndfloden over Norderney og Et familieselskap i Helsingør) var med i debutboka "Syv fantastiske fortellinger". Flettet inn i historiene tar hun bl.a. opp tema som identitet, kjønn, påvirkning og forming av personligheten, det å ofre seg for andre kontra det å motta et slikt offer, skjebne, klasse, kunst og kunstnersinnet.
Jeg skjønner godt at Babettes gjestebud har fått stor oppmerksomhet. Babette er en mesterkokk og en sann kunstner som endelig får utfolde seg og vise det beste hun kan når hun lager dette gjestebudet i Berlevåg til ære for den avdøde prosten. Endelig - fordi "det er fryktelig for en kunstner å få applaus for sitt nest beste." Det er en herlig beskrivelse av personer og miljø!
Novellen Syndfloden over Norderney er som en kriminalfortelling eller et teaterstykke med stadige sceneskifter som snur opp ned på dine forestillinger etter hvert som historiene om fortiden gradvis avsløres. Historien er bygd opp med sikker dramaturgi, og som ellers i sitt forfatterskap retter hun en del spark mot det som var alment akseptert, og hun forteller med en god porsjon humor og ironi.
Den historien som ga meg mest å tygge på, er Sorg-Agre. Den fattige bondekona Ane Marie får av føydalherren muligheten til å redde sin sønn fra rettergang og straff hvis hun alene i løpet av en dag greier å slå en rugåker som normalt er tre dagsverk. Her får vi brytningen mellom den gamle og nye tid illustrert gjennom herren og hans nevø. Dialogen og den verbale kampen dem imellom sitter i, og tvetydighetene gir en noe å jobbe med.
KB har mange litterære referanser i det hun skriver, og hun liker å bruke både franske og tyske setninger og uttrykk. Sånn sett er det greit å ha oppslagsverk og internett lett tilgjengelig under lesingen.
Det er fullt mulig å lese henne som en god historieforteller, men også for den som vil ha litt mer enn det, mener jeg det her er mye å ta av!"
Det liker jeg. Gleder meg til denne boka, og så har jeg også "Den afrikanske farm" i bokhylla.
Sist sett
