Bra. Jeg har lært at det er best å trå forsiktig i slike saker, noen tåler mer enn andre og jeg kjenner deg ikke.
Jeg er helt enig med deg, de som forelsket seg i tyske soldater har jeg sympati med, men de som gikk inn i forhold med tyskerne og fikk barn med dem av ideologiske grunner har jeg svært vanskelig for å forstå. Så ja, det skulle nok kanskje vært skrevet en egen bok om dem også, kanskje man da i alle fall kan få et visst begrep om hva som lå bak deres valg.
Viser 5 svar.
Problemet er at alle ble tatt over samme kam uansett hvilke hensikter de hadde - og DENNE boka forsvarer dem som "bare" forelsket seg i "feil" menn ...
Jeg tolker dette innlegget ditt som at det kanskje skulle vært retta mot meg, og ikke Solveig?
Det er jeg som er uvitende, og ikke har lest forordet til forfatteren.
Det var riktig oppfattet! ;-)
Jeg tenker at "de andre" - de kvinnene som hadde andre (les: dårlige) hensikter - jammen har fått nok oppmerksomhet i historiebøkene (les: massiv fordømmelse). Det er kvinnene som faktisk elsket de "feile" mennene, som ikke har fått noen oppreisning - og det er dette som er målet med boka. Å nyansere bildet ...
Jeg har skjønt det, Rose-Marie, og jeg lot meg rive med følelsesmessig. Både datteren min og jeg kommer sikkert til å lese boken en dag.
Jeg er klar over det og nettopp derfor synes jeg boken til Aarnes er viktig, vi har godt av å få vite om det som skjedde. Men jeg synes det kunne vært nyttig med en bok om de andre gruppene tyskerjenter også, for å kunne få en slags forståelse for hva som lå bak deres valg. Som det ser ut nå klarer jeg ikke riktig å sympatisere med deres valg, men det kunne kanskje en bok gjøre noe med.