Bokelskere.no

Jeg har tenkt litt på dette innlegget ditt og vært usikker på om jeg kan kommentere det eller ikke. Jeg forstår at dette er sårt og det står respekt av at du deler noe så privat med oss her inn.

Aarnes gjør i forordet til boken klart at det fantes flere forskjellige typer tyskerjenter, også de som lot seg tiltrekke av ideologien. Hun understreker også at de historiene vi får i boken er subjektive, fortalt kun fra den ene siden. De er forsøkt kvalitetsikret, men det har vist seg for vanskelig.

Så, jeg håper jeg ikke tråkket deg for nære innpå livet nå.

Nei, så absolutt ikke, Solveig, men søtt av deg at du spør. Det er alltid to eller flere sider av en sak. Jeg lot meg kanskje rive litt med, ville gjerne at folk skulle vite at det fantes en annen side av medaljen.

De jentene som forelsket seg i og ble glad i tyske soldater har jeg bare sympati og medfølelse for. Det er de andre jentene, som jeg fikk nært innpå livet, som jeg ikke klarer å forstå.

Det skulle vært skrevet en bok om de også.

Bra. Jeg har lært at det er best å trå forsiktig i slike saker, noen tåler mer enn andre og jeg kjenner deg ikke.

Jeg er helt enig med deg, de som forelsket seg i tyske soldater har jeg sympati med, men de som gikk inn i forhold med tyskerne og fikk barn med dem av ideologiske grunner har jeg svært vanskelig for å forstå. Så ja, det skulle nok kanskje vært skrevet en egen bok om dem også, kanskje man da i alle fall kan få et visst begrep om hva som lå bak deres valg.

Problemet er at alle ble tatt over samme kam uansett hvilke hensikter de hadde - og DENNE boka forsvarer dem som "bare" forelsket seg i "feil" menn ...

Jeg tolker dette innlegget ditt som at det kanskje skulle vært retta mot meg, og ikke Solveig?

Det er jeg som er uvitende, og ikke har lest forordet til forfatteren.

Det var riktig oppfattet! ;-)

Jeg tenker at "de andre" - de kvinnene som hadde andre (les: dårlige) hensikter - jammen har fått nok oppmerksomhet i historiebøkene (les: massiv fordømmelse). Det er kvinnene som faktisk elsket de "feile" mennene, som ikke har fått noen oppreisning - og det er dette som er målet med boka. Å nyansere bildet ...

Jeg har skjønt det, Rose-Marie, og jeg lot meg rive med følelsesmessig. Både datteren min og jeg kommer sikkert til å lese boken en dag.

Jeg er klar over det og nettopp derfor synes jeg boken til Aarnes er viktig, vi har godt av å få vite om det som skjedde. Men jeg synes det kunne vært nyttig med en bok om de andre gruppene tyskerjenter også, for å kunne få en slags forståelse for hva som lå bak deres valg. Som det ser ut nå klarer jeg ikke riktig å sympatisere med deres valg, men det kunne kanskje en bok gjøre noe med.