Dette er en artig tråd. Jeg har lest og hygget meg en hel haug mens jeg har lest gjennom alle innlegga her. Dialekter er gøy. Jeg vet ikke om dere også har særpregede stedsnavn, her kommer noen fra min hjemplass. Skal først fortelle om en "eldre" ugift dame som bodde uti Kvellskåra, når hun kom til byen for å handle, presenterte hun seg som Frk, Aftenkløft, mye "finere" det, eller? Kvellskåra betyr alstå, aftenkløft. Så har vi Rabnafjellbukte = Ravnefjellbukta Trodlenodland, jeg vet ikke hva det betyr, faktisk. Lauperak, aner ikke betydningen. Slike rare ord, finnes det hvertfall mange av her i distriktet, noen mil sør for Stavanger.
Viser 7 svar.
Min mor fortalte om en dame som skulle være svært fornem, også når det gjaldt språk. Når hun skulle si:
Buksnes i Lofoten
sa hun:
Benklærenes i Lobenet
Og min mor fortalte om en kollega som hadde sett på "Hvitt eller dobbelt".
Det er jo ikke lenge siden Ingerid Stenvold i Dagsrevyen fikk skjenn for "Midtstua". (Den heter visst Midtstuen, den aktuelle stasjonen på Holmenkollbanen ...)
Her omkring strides de fastboende og turistene om min fødestedsøy's navn. Det skrives på kartet Jeløy, lokalt heter det "jælja", og for de som frekventerer de finere lokalene på øya, Jeløen! Det heter seg jo at kjært barn har mange navn. :o)
Jeg ler godt når Hølonda blir uttalt Høølooonda, for i Trøndelag uttales det Hølloinna, med skikkelig trykk på første stavelse. Og Nardo, med uttalt r og d, mens i Trondheim heter det Nalo med tjukk l.
Har noen lignende eksempler herfra og på at navnet på steder differerer litt fra hva det kalles på folkemunne.
For eksempel blir Sørli-tua til Sillituå, og Sommerhaugen blir Semmerhåja.
ler høyt her Ja, det er ikke så greit når noen vil være fornemme. Satt også og tenkte på stedet Mjølhus her. I byen heter folket Melhus, fornemt altså. Mjølhus er også et stedsnavn her i distriktet, må ha vært ei kvern (mølle) der fra gammelt av, kanskje.
Sist sett
