Bokelskere.no

Nei, godt at du har fått med deg at jeg ikke er interessert i å lese hyllemeter av kjærlighetsromaner. Margit Sandemo har jeg selvsagt ikke lest en linje av - eller Harry Potter, for den saks skyld. Men jeg kjenner altså til at noen gjør suksess av å skrive ned sine absurde tanker, drømmer og forestillinger. Og jeg forstår ikke hvorfor en bok som er bygget over faktiske tildragelser for noen er DÅRLIGERE enn en roman? Den som har lest Bjørn Bjørnsens "Det utrolige døgnet," eller Einar Gerhardsens "Fellesskap i krig og fred" - for ikke å snakke om "Det jeg husker best" av Sverre Løberg vet hva jeg snakker om. Den som er glad i gode bøker, og som ikke får noe ut av de skrifter jeg har nevnt synes jeg har store huller i sin dømmeevne angående litteratur. Jeg kjente en som var jævlig glad i å lese tegneserier, fra Donald til Asterix. 50-åringen lå på sofaen og åt sjokolade og leste Donald. Det viste seg senere at det var "noe mer" med den karen. Han ble senere anmeldt for å ha plukket på jentunger helt ned i 12-årsalderen -. Sånn er det.

Det handler ikke om "bedre" eller "dårligere". Det handler om at du dukker opp på et diskusjonsforum for litteraturinteresserte og forfekter det syn at skjønnlitteratur ikke har noen verdi og at det kun er sakprosa som inneholder "sanne" fremstillinger av virkeligheten. Dette er en høyst tvilsom påstand.

En bok av Einar Gerhardsen inneholder hans tolkning av det tema han framlegger. Det er hverken mer eller mindre "sant" enn en skjønnlitterær framstilling. Om forfatterens tanker er "absurde" får være opp til hver enkelt leser å vurdere. Det har man full rett til å hevde i møte med både Gerhardsen og Hamsuns tekster.