Bokelskere.no

Jeg tror vi tolker "smake" likt og bare har brukt ulike sanser under lesning av elegansen:-) I Hunden kunne jeg både lukte, føle, høre og smake bikkjer, vær og skog. Den boka var kjærlighet. Antagelig har ikke leseren meg samme forhold til det intellektuelle pratet i en høyblokk i Paris, men lot meg underholde i raskt tempo av det også.

Då vil eg også lese Pinnsvinets eleganse. Noterer tittelen, i alle fall. Eg tolka smake, som ei bok som ikkje kom lenger enn til første smaken, altså ei bok som ikkje blei lese ferdig.

Der kan du se! Kanskje du ligger nærmere opphavspersonens ønsker for uttrykket. Hvem vet:)

Men var altså Hunden jeg beskrev som "smake" og Pinnsvinet som "sluke". Sistnevnte var for meg som underholdning på linje med en god episode av et godt TV-drama eller noe.

Ja, eg leste visst litt skeivt.

Den metaforiske talen kan ofte vere opphav til misforståingar ;)