Bokelskere.no

Du har et godt poeng, Håkon. Man behøver ikke gå ut over de ordene vi kjenner betydningen av, men det går an å skrive stevnemøte i stedet for date, passiar i stedet for prat, spankulere i stedet for gå. Det finnes mange gode eksempler på retro språk hos våre klassikere. Av nyere forfattere, er kanskje Fosnes Hansen den som utmerker seg mest med å bruke ord som er borte fra dagligtalen. Det finnes for øvrig en ordrikdom i våre dialekter som er lite utnyttet i litteraturen, bortsett kanskje fra i lyrikken. Jeg har akkurat lest Andvake av Jon Fosse, en fantastisk liten fortelling, der strilespråket kommer til sin rett. Dere som snakker dialekt. Bruk dette språket for alt det er verdt, hvis dere skriver skjønnlitteratur, uansett hvor i landet dere kommer fra. Når min svigermor (som er fra Toten) sier at hun er litt trøtt og sliten, bruker hun ordet "lallin". Det gjør ikke noe om ikke jeg vet hva det betyr. Ordet taler sitt eget språk slik det står i sammenhengen.

hehe...når svigerfar skal lufta bikkja, seier han at han skal spasere...!!

Men han tar nok ikke på seg spasersko, - eller? ;-)

hadde ei venninne som budde i Nordnorge ei stund, og huskar ho skreiv i et brev om våren at det var godt å få gå med småsko igjen...!!

Spasere bruker jeg til og med selv (kanskje det er jeg som har gått av moten?). Andre ord for å gå tur: Flanere, slentre. I riktig gamle dager var en flanør en person som ikke hadde noe å gjøre, men som altså bare flanerte omkring, en dagdriver. Hvis en arbeidsledig idag ble spurt om hva han drev med og sa at han var flanør, så ville mange tro at det var et spennende yrke. Kanskje?

Shieeeeeeeeet...

Dere som snakker dialekt.

Jan Fongen

Jeg tror dette var ment ganske uskyldig, og det er en mulighet for at jeg antar for mye her, men er du fra Osloområdet? I så fall tar du grundig feil i å distansere deg fra oss med dialekt. Med mindre du er fra indre Finnmark, selvfølgelig, da beklager jeg for å anta for mye.

Bruk dette språket for alt det er verdt, hvis dere skriver skjønnlitteratur, uansett hvor i landet dere kommer fra.

Jan Fongen

Sjæl ass

Skjønte ikke helt denne kommentaren. Ja, jeg er fra Oslo og snakker det jeg vil kalle en sosiolekt basert på et normalisert NRK-bokmål. Av og til bryter jeg på østkantmål, og er som de fleste innfødte Oslofolk ganske språkforvirret. En blanding av -a og -en-endelser uten særlig konsekvens. Min kommentar var ment som en honnør til de som har en rendyrket dialekt, uansett hvor de kommer fra. Jeg setter stor pris på å lese norske bøker med ulik språkdrakt, alt fra Fossnes Hansens arkaiske riksmål til Alnæs sin Kampen-dialekt og Fosses vestkantmål. Selv er jeg ikke så lite misunnelig på dem som har en gjennomført dialekt med en større ord-rikdom enn relativt fattig Oslo sentrum-mål.

Vi snakker vel alle en eller form for dialekt her i landet uansett hvor avslepen den er. Du skal bo og ha bodd lenge på en ganske øde plass nå til dags hvis du skal holde på en "opprinnelig"gjennomført dialekt. Å skrive dialekt/ sosiolekt er sikkert en utfordring. Jeg synes i hvertfall det av og til byr på en del utfordringer å lese det uansett hvor den stammer fra.

Mitt poeng er at mangfoldet i språket virker berikende på litteraturen. :)

Mitt poeng igjen er at hva du kaller sosiolekt er en dialekt som alle andre. Det er en hovedstadsforståelse at man ikke snakker dialekt, noe som gjør alle andre himmelfalne. Hovedstadsmentalitet, veldig utbredt. Språkforvirringen du omtaler er like dominerende på Sotra og mi lille bygd med syv innbyggere som i Oslo. Selv lider jeg av den moderne skolegangen, og benytter konstant engelske låneord i dagligtalen.

Så kan man diskutere dialekt, og i hvilken grad den er gjeldene, men det har ikke plass her. Jeg kan allikevel stille meg bak din intensjon om mangfold, bare ikke presentasjonen.

Gamle dagers populærlitteratur er ofte den aller rikeste kilden til glemte ord. Jeg har en serie humoristiske fortellinger om "Familien Pettersen", fra første verdenskrig omtrent. I "Pettersens Store Sygdom" (1915) finner jeg:

• Gudsønnemor
• Rigstelefonsamtaleregning
• Solefald
• Ubodelig
• Andragende
• Fremturing
• Hektografist

...og det er på de 2 første sidene.

S. 456 i nyoversettelsen av Moby Dick: .. om det likevel skulle være en urimelig, klosset eller engstelig stymper(!) ombord, så vil denne stymperen (!) uten tvil bli gjort til skipsvakt ... Kudos til oversetter Bjørn Alex Herrman for å ha vekket til live min favoritt!!

"Stymper" er alltid bra.