Ja, nu har jeg lest min første Maria Gripe.. Jeg ser at den ble utgitt i 1981, da var jeg nesten 30 år! Dette var en koselig opplevelse, selv om jeg nok foretrekker mere "realistiske?" historier.
Viser 12 svar.
Så fint! Jeg elsker både overnaturlige, realistiske og virkelige historier. I 1981 var jeg ikke en gang født. Og skjønner heller ikke at jeg hadde hørt om Maria Gripe da jeg leste mye forkjellig i barndommen, gjerne mørk litteratur (da også) så jeg var veldig skeptisk da jeg først leste den i år som 28-åring. Ville jeg være for "gammel" til å like dette? Men det var jeg heldigvis ikke. Jeg elsket historien og karakterene. Dette er en typisk fortelling som er tidløs. En sjanger som ikke dør ut med det første. Syns historien er både spennende og sjarmerende. Og det er fint å høre at du også likte den. Det virker som om det er flere eldre og yngre lesere enn meg finner gleden i denne boka. Det er morsomt:) Har ikke lest Skyggeserien av M. Gripe ennå, men er svært nysgjerrig på den.
Tordivelen flyr i skumringen er min Gripe favoritt. Den er også mørk og mystisk. Veldig spennende, for voksne og. Jeg har lest den flere ganger, og kan godt lese den igjen:)
Har den i bakhodet og håper å få lest den en dag. Takk for påminnelsen;)
Jeg leste Skyggeserien som barn/tidlig ungdom og har lest den siden med jevne mellomrom. M.Gripe skriver både tidløst og fengende, selv for voksne, og hun skaper en mystisk, gåtefull og fengslende stemning som jeg synes er helt unik. Skyggeserien tematiserer mange dype ting som gikk meg hus forbi som liten, men som gjør bøkene desto mer innholdsrike når jeg nå leser dem som voksen:)
Har hørt mye skryt om Skyggeserien. Kanskje jeg skal lese de bøkene når sommeren kommer og jeg har bedre tid til å sjekke flere seerier og forfattere. Da har jeg noe å glede meg til:)
Jepp, du har noe å glede deg til:)
Jeg synes det er veldig artig å registrere på bokelskere hvor forskjellig smaken vår er når det gjelder litteratur. Jeg leste masse i barndommen. (Lurer foresten veldig på hvordan DET egentlig gikk til, for jeg kan ikke huske at foreldrene mine leste til meg.) Som ung slukte jeg masse bøker fra 2. verdenskrig (Jeg er født i 1953). Morsetfamilien, Moskva kjenner ingen tåre, Fange i Ravensbruck. Disse bøkene gjorde et utrolig inntrykk på en ung sjel.
Ja, men det er morsomt med forskjellige smak da:) Jeg var heldig som hadde foreldre som leste for meg før jeg skulle sove (eller jeg tvang dem til å lese for meg:). Da ble det lest Den vesle vampyren. Gummitarzan, Brødrene Løvehjerte, og mange andre kjente barnebøker som jeg ikke kommer på i farta. Da jeg lærte å lese selv. Fortsatte jeg å lese Den vesle vampyren serien og jeg lånte den ene boka etter den andre med spøkelseshistorier. Jeg elsket alt som hadde med grøss å gru å gjøre. Selvsagt skremte jeg meg selv med disse historiene, men jeg måtte selvsagt lese alt jeg kom over denne sjangeren. Og da jeg ble enda litt eldre gikk jeg over til R.L Stine (Grøsserne-serien) og for å lese enda mørkere litteratur, leste jeg mye av King og Koontz. Så smaken min har ikke forandret seg så mye oppgjennom åra selv om jeg prøver å vandre innom alle slags sjangre:)
Ja, det er skikkelig artig med forskjellig smak angående bøker. Må bare si at jeg har ikke peiling på de bøkene/forfatterne du nevner. Mine bokvalg ligger nok litt unna denne typen, selv om jeg er ganske altetende. Men takk for at vi alle ikke er like. (Jeg elsket Boktyven, Gutten i den stripete pysjamasen, De elendige, Historien om herr Roos, og flere jeg ikke kommer på i farta.)
Stephen King (den ene jeg nevnte) må du jo ha hørt om? Han som har skrevet The Shining, Misery, Carrie, The Green Mile og mange andre kjente titler. Han er til å anbefale (hvis du ikke har lest noe av ham fra før).
Jeg leser som sagt mye mørk litteratur, men de senere årene har jeg blitt flinkere til å vandre litt mellom flere sjangre. Av de du nevnte har jeg lest Gutten i den stripete pyjamasen (på engelsk) og Beretningen om herr Roos. Boktyven har jeg på hylla, en av de mange uleste bøkene mine:)
Gutten i den stripete pyjamasen var veldig spesiell og trist, men likte den kjempegodt. Morsomt å lese fra et barns perspektiv under 2.verdenskrig. Det var annerledes.
Og Beretningen om herr Roos var også spesiell, men jeg likte den kjempegodt og husker den boka svært godt ennå. Likte hovedpersonen veldig godt. Har også samme drømmen som ham. Bare dra til skogs å være i en hytte uten at noen vet hvor jeg er. Et hemmelig liv. En hytte i skogen hvor jeg kunne bare sitte i fred og lese alle bøkene som venter på meg:) Har bare lest to bøker av Nesser så langt, men jeg liker skrivemåten hans godt så jeg kommer garantert til å lese flere av ham:)
Joda, selvfølgelig har jeg hørt endel om Stephen King, det er ikke det.. Jeg har nok hatt et inntrykk av at han er vel mørk for meg, så jeg tror ikke jeg har lest noe av ham. Men jeg fikk en skikkelig aha oplevelse nu. Du nevner The Greem Mile. DA våkna jeg. Det er en av mine favoritter på film, med bla Tom Hanks. Kjøpte den nylig på DVD. Jeg var ikke klar over at det var King som hadde skrevet den! (Jeg måtte inn her i bokelskere og sjekke om vi snakket om samme bok.) Filmen er jo bare nydelig. Det er jamen farlig å hevde veldig kategorisk at en ikke liker den og den sjangeren... (Jeg startet en diskusjon her for 2-3 dager siden angående akkurat det. Det kom så masse utrolig flotte innlegg der..)
Ja, The Green Mile er en fantastisk film. Har sett den 2-3 ganger. Det er en annerledes og uvant historie av grøsserkongen, men det fungerer. Filmen er dyster og vakker på samme tid. Har ikke lest boka ennå, men har veldig lyst.
Skal sjekke ut tråden som du nevnte. Høres ut som en spennende tråd:)