Bokelskere.no

Angående MacDonald og hans eventuelle forforståelse i forskningsprosessen. Jeg velger inntil videre å forholde meg skeptisk:

Han vitnet i retten til forsvar for Holocaustfornekteren David Irving.

Han har kalt seg en "agnostiker" som svar på spørsmålet om han tror Holocaust fant sted eller ei.

Det er ikke sikkert det er helt korrekt som jeg skrev nedenfor, at han har direkte tilknytning til White Supremacist-grupper. Disse gruppene bruker dog hans forskning for hva den er verdt, og noen av lederne har etter eget sigende møtt ham flere ganger. Han er også med i styret til et blad som omtales som "the premier voice of the white-nationalist movement".

Han har omtalt de nykonservative og deres intellektuelle gudfar, Leo Strauss, som en intellektuell gruppe med intensjon om å fremme den jødiske agenda på verdensbasis. Dette er en gruppe som var medansvarlige i beslutningsprosessen som ledet til Irak-krigen. Tilfeldigvis har jeg selv skrevet en del om denne gruppen og basert på det jeg vet og de fleste oppegående forskere konkluderer med, så er ikke dette en gruppe med utpreget jødisk tilhørighet eller oppslutning, i den grad den i det hele tatt kan kalles en gruppe (det dreier seg snarere om et vagt tankesett).

Og til syvende og sist og etter alle forsøk på forsvar og benektelse av rykter, så er han tilsynelatende svært klar på at jødene har hatt en negativ effekt på den vestlige sivilisasjonen.

Et åpent sinn må alltid veies opp for med et kritisk blikk, og det er vel ikke rart om man setter spørsmålstegn ved troverdighet og agenda i dette tilfellet?

Sitat Castum Nemus

"..strategi for å avansere (de nært beslektede) medlemmenes genetiske interesser som har vist seg å være ekstremt vellykket, spesielt i de samfunnene der jødene har vært en minoritet blant en mer individualistisk orientert majoritet, for eksempel i vest-europa."

"..Det er interessant å merke seg at jødiske grupper som har levd blant vertsfolk som selv scorer høyt på personlighetstrekk som etnosentrisme ikke har vært i stand til å hevde seg like godt som de jødene som har hatt tilhold i veslige, kristne samfunn."

Å kalle etnosentrisme et personlighetstrekk skurrer voldsomt, men jeg skjønner hva du vil frem til. Uansett ser jeg ikke hvordan man kan mene at vestlige, kristne samfunn har hatt et gjennomgående mer kulturrelativistisk syn (som jo er etnosentrismens motsetning), historisk sett, enn hva andre kulturer har hatt. Jamfør kolonisering/imperialisme og "The White Man's Burden". Er den videre implikasjonen av en slik påstand at jødene har utnyttet medgjørligheten og toleransen individualismen i Europa har ført med seg? Man kan jo også av dette bli fristet til å utlede at denne påstått strategiske og ønskede evolusjonen skjøt fart først etter at individualismen gjorde sitt inntog i Europa, men samtidig med disse nye ideer kom jo etter hvert også ny teknologi og medisinsk kunnskap, som på sett og vis har bremset evolusjonens gang, da det har blitt lettere å overleve selv med et "svakt" genetisk utgangspunkt. Følgelig er det vanskelig å forestille seg en hyper-evolusjon på bare noen hundre år. Jeg er blott en lekmann, men jeg ser ikke hvordan alt kan henge på greip.

Og om det var en større utbredelse av likegyldig toleranse i Europa enn i andre kulturer så var det vel neppe noen som merket mindre til den enn jødene. Med mindre påstanden er at hatet og mistroen eskalerte først da jødene høstet godene av sine fortrinn og for alvor ble opplevd som en trussel.

At jødene på den andre siden ikke har vært like avhengige av å finne konkurransefortrinn i mer etnosentriske samfunn og av den grunn ikke har hevdet seg så godt synes jeg høres ut som en selvmotsigelse, men mulig jeg misforstår deg i noe.

Ja, jøder har høy gjennomsnittlig IQ, og grunnen til det finner man i evolusjonen, uten at jeg tror det er mulig å kartlegge dens gang eksakt. Men som bevisst valg og overlevelsesmekanisme? En slik strategi forutsetter mer enn homogenitet, den forutsetter en veloverveid plan som det hersker konsensus om innad i en informert gruppe, eventuelt noen kløktige mesterhjerner med unormalt stor makt og innflytelse, dersom man da ikke i Dawkins-stil (The Selfish Gene) mener det skyldes genetiske disposisjoner, men da begir man seg fort over i rasismeland. Evolusjon er i motsetning til hva mange virker å tro så langt unna et tilfeldighetsspill man kan komme, men jeg tror ikke på en gruppes evne til å bevisst styre den i en ønsket retning. Det blir nok en konspirasjonsteori, som Strindin påpeker.

Jeg følger deg fullt ut, men har et lite forbehold. Det er så vanlig å si at jøder har høy IQ at vi tar det for gitt, men vet vi egentlig det? Jeg tviler på at gjennomsnitts IQ til ulike folkeslag er målt/ lar seg måle og kan sammenlignes. Tror derfor det er riktigere å si at det stemmer at mange store akademikere, forfattere, politikere og kulturprodusenter har vært og er jøder.

Det er lett å glemme hvor sammensatt det jødiske folk er og har vært: fra de intelektuelle salongene i Vest Europa på 1800 -tallet, til armod i Øst Europeiske Shtetl på samme tid. Eller som minoritet i Jemen. Sistnevnte gruppe fikk for eksempel Time Magazine i 1956 til å beskrive deres innvandring til Israel som "Israels own colored problem" og europeiske jøder som ble intervjuet beskrev de nye innvandrerne fra "darkest Arabia" som "like fremmede for dem som folk fra Indias innland". (har studert kilden, men tar dette på husken)

Myten om et folk bare av intellektuelle enere (mener ikke at Sisyfos gjør seg til talsmann for den, om noen skulle tvile) er og har vært et tveegget sverd for jødene. Smigrende kanskje og en døråpner for noen, men desverre også en hovedpilar i mye folkelig antisemittisme. Og som sagt, dette forenklede bildet, har skygget over at det er snakk om et sammensatt folk. Og et folk som alle andre eller ved siden av andre folk, verken mer eller mindre.

Jeg er i grunn helt enig i dette altså. Er skeptisk til generalisering basert på IQ-tester så vel som til IQ-testene i seg selv (en vestlig konstruksjon som fremfor alt måler hvor god man er på IQ-tester?). For dessverre er det nok slik ja, at mye av fiendtligheten mot jødene særlig i nyere historie nok har skyldtes nettopp at de om ikke i realiteten, så i hvert fall i idèverdenen, er en smart folkegruppe. Jeg tror Hitler kommenterte deres intelligens. I min verden skulle det gjerne vært slik at intelligens, enten den svingte den ene eller den andre veien, var uten betydning for oppfatningen av menneskeverd, derfor tenker jeg i blant ikke over hvordan det kan oppfattes når jeg skriver slikt som at jødene har høy IQ. Og jeg kan jo generelt ikke fordra generalisering.

Jeg ser du misjonerer for en retning i flere av anmeldelsene dine og synes ikke det kan stå uimotsagt det du sier om denne boka, du i en annen tråd betegner som å inneha et "forfriskende nytt perspektiv". For meg framstår dette som gammelt grums om den jødiske konspirasjonen. Denne gangen i såkalt evolusjonspsykologisk drakt. En intellektuell moteretning som også i noen av sine varianter minner om gammelt tankegods som i sin mest ødeleggende form har ført til folkemord. Jeg reagerer på flere ting i det du skriver, men går ikke inn i alle nå. En av de er at det ser ut som MacDonalds teorier bygger på et grunnleggende falskt premiss om at jødene som minoritet i Europa selv valgte sin skjebne. "Skydde kroppsarbeid som pesten" sies det, sannheten er jo at de på en rekke steder til ulike tider var nektet rettigheter andre borgere hadde, som eiendomsrett. Derfor var de ikke bønder som "folk flest". Jeg reagerer også på at yrkesvalg, frivillig eller ufrivillig, beskrives som en "genetisk strategi" for å " konkurrere" med andre. Det forutsetter jo et homogent jødisk folk og det har såvidt meg bekjent aldri eksistert. Ja, det finnes vel ingen folk som over århundrer er så homogene at deres adferd kan sies å utgjøre en evolusjonistisk strategi. Var jeg uærbødig ville jeg kalt det pisspreik, men jeg skal nøye meg med å kalle det farlig svada. Skremt er jeg også over at det brukes hersketeknikker som antyder at de som ikke er villige til å bli del av denne såkalt nye biologiske innfallsvinkelen til folk og samfunn, er fordomsfulle eller mangler evne til nytenkning. Noen fordommer er sunne og jeg er overbevist om at vi kommer til å leve i en tryggere verden om folk har en ryggmargsrefleks mot dette.

Det er et typisk reaksjonsmønster når den type ideer du forfekter møter massiv motbør å rope opp om "politisk korrekthet" og gjøre seg selv eller sine teorier til offeret. Slik forvandler angriperen seg ganske snedig til den sårede. Og istede for å sannsynliggjøre at ens påstander holder mål, angriper en kritikeren istedet for kritikken.

Den store ironien i dette er at ønsket om å møtes med folkeskikk og åpent sinn av "slike som meg" kommer i fra de som ofte forfekter synspunkter som er statiske og konfliktskapende. De skyr alt som smaker av kulturrelativisme, men krever toleranse for sin egen intoleranse så og si. Påstår med dette ikke at du oppfyller alle disse kriteriene, men ser av boklisten din og anbefalingene du gir at du lar deg inspirere av en banehalvdel i samfunnsdebatten der de er fremtredende. Jeg mener at summen av disse tankene, om det dreier seg om kjønn, rase eller legning, er såpass store angrep på det menneskelige likeverdet at jeg ikke kan møte det med et relativistisk "smaken er som baken" eller "på den ene og på den andre siden."

Du anbefaler i en annen tråd med terningkast 6 Anfindsens Selvmordsparadigme- også den om den såkallte politiske korrektheten i norsk samfunnsdebatt. Jeg trenger ikke lese 600 sider av han for å avvise som en dårlig ide hans tanke om å bringe større fokus på rase og intelligens inn i forskning og samfunnsdebatt. Og for å vite at jeg er uenig med deg i, selv uten å ha lest boken, at den er et "must for alle som vil forstå vestens problemer i dag."

Så derfor stiller jeg spørsmål ved hvilken "sak" du mener jeg bør sette meg inn før jeg kan avvise de evolusjonspsykologiske teoriene om jødene du gjenga i din anmeldelse. Det er også slik at forskere og andre må ta hensyn til andres mulige anvendelse av teorier og påstander som fremlegges i offentlighet. Det er ikke sikkert at alle temaer bør forskes på. Historien gir oss mange eksempler på at det kan gå fryktelig galt.

Samfunnet er en eneste stor moralistisk feilslutning, eller er rettere sagt bygd på tusenvis av dem. De har sin plass, vil de fleste være enige om.

Likevel ser jeg hvorfor du trekker det frem i vitenskapelig sammenheng, naturligvis, men hvordan forholder du deg så til den naturalistiske feilslutning (som Nagel illustrerer nedenfor), du som er så opptatt av evolusjonsbiologi og -psykologi? Hvordan forholder MacDonald seg til den? Og hvilket verdisett ligger til grunn? Et verdifritt utgangspunkt er umulig, men ofte påberopt. Det er nemlig her jeg stiller spørsmål ved MacDonalds intensjoner (gitt de opplysninger om ham som foreligger) og forskningens troverdighet, for forskningsprosesser der brillestyrken er ferdig innstilt på forhånd har det med å bugne over av induktive feilslutninger og komplett igonerere det kanskje viktigste kravet til god vitenskap, nemlig søket etter falsifisering, og heller gjøre det motsatte, lete etter bekreftelser.

Det jeg ofte lurer på angående disse debattene er hva dette fokuset på rase og evolusjon, denne kamplysten på vegne av "forskningen", egentlig bunner i? For meg synes det ofte som om den underliggende tanken er: "Det finnes genetiske forskjeller mellom folk...ergo burde vi organisere våre samfunn med disse forskjellene som rettesnor", noe som nødvendigvis vil føre til forskjellsbehandling basert på genetikk, altså rasisme, dette ordet du er så redd for skal bli brukt mot deg.

Er det dette som er ideen som ligger bak dette voldsomme ønsket om å vitenskapelig bevise hvor forskjellige vi er? Jeg lurer virkelig på dette.

Registrerer at ingen argumenter har framkommet fra deg så langt, utover de du skriver i dine anmeldelser. Jeg støtter meg til et syn som er rådende innenfor realistiske fag og andre; nemlig at det finnes etiske og moralske hensyn som er viktigere enn å forfølge alle muligheter forskningen giir. I tillegg er det selvsagt mer enn mangel på fordommer og ønsker som skal til for at et forskningsresultat faktisk er verifiserbart eller korrekt. Det er her metode, logiske slutninger, etterprøvbare argumenter, kildekritikk osv kommer inn og kan overbevise. Svarer ikke forskningen på disse kriteriene, altså ikke holder mål vitenskapelig, kan forskeren la være å publisere.

Må man lese boka for å kunne komme med innspill? Det må da være lov å uttale seg om det som står i anmeldelsen din. For øvrig bra du har kommet på banen for å rette opp eventuelle misforståelser. Det ringer naturlig nok mange varselbjeller når slikt dukker opp. Selv om resultatene tilsynelatende er verdifrie så kan man spørre seg hvilken forforståelse og hvilket perspektiv som har vært utgangspunktet for forskningen.

Jeg håper forresten du er enig i at anti-rasisme faller under et annet banner enn politisk korrekthet.

"Jeg reagerer også på at yrkesvalg, frivillig eller ufrivillig, beskrives som en "genetisk strategi" for å " konkurrere" med andre. Det forutsetter jo et homogent jødisk folk og det har såvidt meg bekjent aldri eksistert. Ja, det finnes vel ingen folk som over århundrer er så homogene at deres adferd kan sies å utgjøre en evolusjonistisk strategi."

Som om jeg skulle sagt det selv. Bra det reageres!

Dette at valg, anførselstegn eller ei, foretas i et evolusjonistisk perspektiv tror jeg i det hele tatt er temmelig virkelighetsfjernt.

Litt googling avslører at Kevin B. MacDonald muligens har nære bånd til White Supremacist-grupper.