Mine største skatter og beste bokminner fra barndommen var - med ett hederlig unntak - nedarvede bøker, fra min far og fra mine eldre søsken: Elsa Beskow, Barbra Rings "Peik" og "Fjellmus", Carsten Ströms bøker om tante Gummigutta, og en annen svenskes (oversatte) bøker om den lille bjørnen "Bamse Bums" og hans eventyr. Og så André Bjerkes "Morovers", som jeg dels lærte utenat - i likhet med de i familien som leste dem høyt for meg! Det samme gjaldt den ene boken som ingen andre hadde eid før meg (jeg fikk mange andre nye bøker, altså - men ikke som ble like høyt elskede som de nedarvede), og som både jeg og "de store" straks trykket til vårt bryst: danske Halfdan Rasmussens "Børnerim". Den er vel ikke så kjent her i Norge (jeg fikk den fra familie i Danmark), men den inneholder blant annet det verset om "Hvis du eier tusen plommer, kan du leve hele året - har du hull i dine lommer, kan du klø deg selv på låret. - Jeg har hverken tusen plommer eller hull i mine lommer - jeg har bare godt humør, og kan klø meg hvis det klør." Birgitte Grimstad tonsatte det endel år senere. Jeg kan det utenat fortsatt!
OG... så hadde de tre bøker i barnehagen som jeg var voldsomt fascinert av, men aldri har sett siden: 1) "Rabletusten", om en uskikkelig blekkflekk som ble levende, og som jeg syntes var nesten litt for skummel - han hadde så ondskapsfulle øyne! 2) "Dynedikken", om et dynetrekk som viste seg å bli levende om natten, og som tok to barn med seg på spennende nattlige flyturer rundt i verden. 3) En bok om et hus som ble levende om natten, og la ut på små rusleturer. Noen andre som ser et fellestrekk her? Jeg var kjempefan av absurde og morsomme historier - som voksen har jeg ingen interesse for fantasy-litteratur, men elsker Monty Python....
Viser 18 svar.
Huset som fikk bein???
Det tror jeg rett og slett den het, ja! Så enkelt, og så vanskelig...
Jammen, var det en bok?? Å, den må jeg finne! Du skjønner, vi hadde noen gamle utgaver av "Alle barns blad" hjemme, arvet fra tanter, utgitt på femtitallet. Der var det en føljetong om huset som fikk bein, som jeg husker var utrolig morsom! Men vi hadde jo ikke alle bladene, så vi fikk ikke lest hele historien.
Jada - det var en sånn bitteliten barnebok fra Damm, du vet de med rød rygg og gule omslag - Pippi-bøkene kom (blant annet) i den serien. Jeg vil tro "Huset som fikk bein" (jo - den het noe sånt) må ha vært fra 1950-tallet - eller kanskje begynnelsen av 1960-tallet. Definitivt ikke så sent som 1970-tallet. Den var nokså slitt da jeg gikk i barnehagen på slutten av 60-tallet... Så jeg vil tippe boken ble trykt omtrent samtidig som barnebladene deres kom ut!
Jeg vil tro du kan finne den brukt, jeg har sett den en gang, men da jeg bladde gjennom ble jeg ærlig talt litt skuffet... Fortellingen var litt mer ordinær enn jeg husket den! :-D Jeg mener å huske at fortellingen opprinnelig var svensk, men jeg husker ikke forfatteren (tror det var en mannlig forfatter). Men hold utkikk på loppemarkeder og i brukthandler, så skal du se den dukker opp en vakker dag. God jakt!
Jeg arvet også bøker fra foreldre og mye eldre søsken. Dermed fikk jeg også stifte bekjentskap med Barbra Ring's "Peik" og "Fjellmus", samt "Babbens Dagbok" (Babben er 12 år gammel, og kan ikke forstå at hennes 28 år gamle kusine skal på dans, for "hun kan vel ikke ha noe glede av å danse så gammel som hun er!" Jeg leste også om "Bamse Bums" og hans lille venn Skrutten. Halfdan Rasmussen kom senere på realskolen. Husker også Barbra Rings "Fortællinger", spesielt den om tante Ma og Tante Ka som var tanter til Lotte, "hushygga til Lava, tante Ma's ven, og en pind til tante Ka's likkiste". Og hvem har vel ikke lest Inger Johanne Bøkene, "Karsten og Jeg", "Fra vor By" og andre med fortellinger om barn for 100 år siden. Jeg minnes spesielt Kima Pirk som ble så fornærmet at hun satt en time bak servanten på soveværelset og plukket av tapetet på veggen. Eller når vennindene forsøkte å overgå hverandre med sykdommer de hadde hatt, og så var det en som hadde en død bestemor, og hun vant! Tror jeg må lese dem omigjen.....
Dikken Zwilgmeyer hadde andre fine bøker også! Jeg hadde spesielt sans for "Paul og Lollik", som jo handlet litt om kjærlghet også;) Men "De fire kusiner" og "Anniken Prestgarden" var også så fine, - minnet litt om Fjellmusbøkene. Jeg har kjøpt meg dem antikvarisk på mine gamle dager, de opprinnelige var forsvunnet, men jeg følte trang til å lese dem igjen, - og jeg har virkelig kost meg med dem:)
Jeg leser gjerne de bøkene om igjen, jeg! Kjenner alle de bøkene du nevner, bortsatt fra Fortællingene til Barbra Ring. Babbens Dagbok oppdaget jeg riktignok først i fjor - jeg elsker fortsatt gamle barnebøker, også dem jeg ikke vokste opp med selv! Og Bamse Bums og Skrutten vekker gode minner fra min barndom også. Vi hadde to bøker: "Bamse Bums og Skrutten" og "Bamse Bums rømmer". Koselige bøker - serien med små, gule bøkene med rød rygg fra Damms forlag (ja, Pippi-bøkene kom også i den serien, i det hele tatt lurer jeg på om ikke veldig mange av bøkene i den serien var hentet inn fra Sverige?) gjør meg i det hele tatt skrekkelig nostalgisk... :-D
Anka Borchs "To små fjøsnisser" var også i den serien, og de var jo norske da:) Mimre, mimre:-))
Ja - jeg tror nok det var flere norske også, har sett mange jeg ikke har noe personlig forhold til på bruktmarkedet, og husker titler som "Gurigullet" (av Bjørn Rongen, jeg googlet det nå), og Flette-Mette (av Evi Bøgenæs)... Damms barnebibliotek ser jeg nå på [[dette omslaget]] at denne serien het. (Dette bildet viser vel også en norsk bok - "Eventyret om Sildine" av Eli Erichsen - typisk en bok jeg ikke ville fått lyst til å lese da jeg var barn, fiskenes liv og levned appellerte ikke til meg. Ingebrigt Davigs "Taremare-by" i grøssende ihukommelse.)
Det var "Flette-Mette og den lange melkeveien", - den hadde jeg! Hun kjørte avgårde på spark med mørkeblå stjernehimmel bak seg! Den hadde jeg glemt, - morsomt å bli minnet på den!
Det var flere Flette-Mette-bøker, faktisk: Flette-Metter x 3. Men jeg husket bare tittelen (sikkert rimet som har festet seg), leste dem aldri. :-)
Tror jeg leste alle 3, husker i hvert fall "Flette-Mette og den lange melkeveien".
Barbra Rings barnebøker var favoritter hos meg - uttrykksmåter fra Peik ble munnhell i familien og brukes fortsatt når det faller seg slik. (I morgen skal jeg for eksempel ut og opsalvere byens trifsel).
Inger Johanne-bøkene av Dikken Zwilgmeyer var også svært hyggelig lesning.
Jammen - jeg opsalverer da byens trifsel til stadighet, jeg også! Den Ondursen, den Ondursen, du Marit - dét var en vognmann med kvaliteter det. :-D
Og selvfølgelig: Inger Johanne-bøkene! Perler - jeg leser fortsatt Barbra Ring og Dikken Zwilgmeyer med stor glede fra tid til annen, jeg. De har blant annet felles en uforlignelig evne til å skildre barn med innlevelse, forståelse og humor - i tillegg til at man får praktfulle tidsbilder fra en svunnen tid.
Hvordan kunne jeg glemme Bjerkes Morovers??? Jeg og mine to yngre søsken tilbrakte hver lørdag formiddag i kjellerstua. Vi leste disse versene, før vi spilte brettspill.. Den dag i dag er Ibsens runde rullerusk - eller hva reglen egentlig heter - det eneste diktet jeg til fulle kan resitere…
Runde, rare Rullerusk/plukket rips fra Ibsens busk./Ibsen kom og ville plukke... Joda, jeg kan den, jeg også! Søsteren min og jeg kan spontandeklamere i kor nærmest hvorsomhelst og nårsomhelst vi får et stikkord, det være seg fra Morovers, Halfdan Rasmussen eller Elsa Beskow - min tenåringsnevø synes vi er så teite! (Men det er antagelig tross alt bedre enn når vi begynner å synge barnesanger i kor, for å erte ham....) :-D
Morovers er fortsatt en favoritt her i huset. Det er vel stort sett bare teip som hindrer den fra å falle fra hverandre.
Ellers så husker jeg at de hadde en bok på biblioteket på barneskolen som jeg likte veldig godt. Jeg husker ikke hva den heter, men den handlet om kenguruer og den ene hette Guri og den andre hette Malla. Det begynner å bli noen år siden så jeg husker ikke noe mer, annet at jeg leste den flere ganger. Noen som kan hjelpe?