Ad etymologien: ...og på dansk ble "kerling"/"karling" til kælling. Nevner det bare fordi språk er gøy - ellers har det overhodet INGENTING å gjøre med bokmerker, naturligvis.
(Og det var Olavs norsklærer som hadde rett, så vidt jeg har lært - Ann-Irens norsklærer bedrev derimot den utbredte sporten folkeetymologi; "kjerring" har ingenting med ordet "kjær" å gjøre, selv om det høres veldig likt ut. Og dessverre så stikker mine etymologiske kunnskaper ikke så veldig mye dypere: dett var mer eller mindre dett, er jeg redd.)
Viser 3 svar.
Etymologi eller ei - i store deler av landet er kjerring en hedersbetegnelse! En kjær en!
Dette med bokmerke forstår jeg rett og slett ikke. (Heller ikke hvordan noen kan lese 20-30 bøker på en gang...) Men nå er vel denne tråden så langt ute på viddene at dette ikke spiller noen rolle :-)
Er det ikke utrolig hvilke veier språket kan gå? :o)
Jo! - og ikke sant det er gøy å forsøke å finne ut hvilke veier det har gått? Nei, det var etymolog man skulle blitt, det er klart! :-D