Bokelskere.no

Din edit var interessant, men nå blir det to svar på din kommentar. Jeg bare sitter her litt forundret en fredag ettermiddag, for jeg tror aldri jeg har truffet noen som hevder å være intellektuell og som ikke leser annen skjønnlitteratur enn tegneserier. Hvilke tegneserier leser du? Jeg spør fordi dette er en genre jeg ikke har vært borti siden jeg leste Donald, Tempo og Fantomet som barn. Og fordi jeg har en anelse om at det har skjedd mye på tegneseriefronten siden da. :)

Jeg er av den oppfatning at intellektualitet og nysgjerrighets-stimulans først og fremst oppstår fra sakprosa, ikke fra skjønnlitteratur. For meg er også sakprosa mer interessant og verdt å bruke tid på enn skjønnlitteratur, sett fra et intellektuelt ståsted. Jeg leser alt av sakprosa, men skal jeg lese skjønnlitteratur kan jeg til nød strekke meg til tegneserier eller romaner som jeg sannsynligvis kommer til å avbryte. Jeg kan godt love deg at jeg skal FORSØKE å lese "Tåpenes sammensvergelse". Men det blir nok ikke lett... Hehe :)

Leser jeg tegneserier blir det Donald, men det er mest av nostalgiske grunner. Jeg har 23 fulle Donald-permer med ukebladene fra 1983 til 1993.

Ditt forsøk på å sette skjønnlitteratur og intellektuell nysgjerrighet opp mot hverandre fremstår som meningsløst. Faktisk vil jeg påstå du begrenser deg intellektuelt ved å kun oppsøke sakprosaiske fremstillinger av verden.

Kan godt hende du har rett. Det viktigste er vel at jeg som bokelsker er godt tilfredsstilt med de bøkene og sjangrene som jeg velger å lese. :)

De er inhabil, Nagel. De stammer jo fra skjønnlitteraturen. (Beklager den noe flåsete hilsen, som nok må tilskrives fredagshumøret.)

Haha! Ja, det er sant. Jeg forsøker vel bare desperat å argumentere for min egen eksistensberettigelse. God helg!

Donald er tidløst og bra! Var selv Barksist i tenårene. Men der stopper også min tilslutning til det du skriver. Vi kan ikke være mer uenige. For meg starter nemlig intellektualiteten og nysgjerrighets-stimulansen i skjønnlitteraturen.

Det er selvsagt ikke mening i at vi skal være enige heller. Vi er jo forskjellige mennesker. Og dette er nettopp det skjønnlitteraturen tar hensyn til. For meg er det litteratur som dyrker nettopp det at vi er ulike, mens sakprosaen har lett for å presse alle inn i et tankemønster som er det "korrekte".

Og for all del, du trenger ikke å love meg noe som helst. Vi gjør alle de valgene vi selv vil, heldigvis. :)