Bokelskere.no

For meg dekker det alt av skjønnlitteratur ja. Jeg leser altså ikke skjønnlitteratur, men skal kanskje prøve meg på "Tåpenes sammensvergelse". Sakprosa er jo også et vidt begrep og inneholder mye.

Edit: tegneserier kan jeg godt lese.

Din edit var interessant, men nå blir det to svar på din kommentar. Jeg bare sitter her litt forundret en fredag ettermiddag, for jeg tror aldri jeg har truffet noen som hevder å være intellektuell og som ikke leser annen skjønnlitteratur enn tegneserier. Hvilke tegneserier leser du? Jeg spør fordi dette er en genre jeg ikke har vært borti siden jeg leste Donald, Tempo og Fantomet som barn. Og fordi jeg har en anelse om at det har skjedd mye på tegneseriefronten siden da. :)

Jeg er av den oppfatning at intellektualitet og nysgjerrighets-stimulans først og fremst oppstår fra sakprosa, ikke fra skjønnlitteratur. For meg er også sakprosa mer interessant og verdt å bruke tid på enn skjønnlitteratur, sett fra et intellektuelt ståsted. Jeg leser alt av sakprosa, men skal jeg lese skjønnlitteratur kan jeg til nød strekke meg til tegneserier eller romaner som jeg sannsynligvis kommer til å avbryte. Jeg kan godt love deg at jeg skal FORSØKE å lese "Tåpenes sammensvergelse". Men det blir nok ikke lett... Hehe :)

Leser jeg tegneserier blir det Donald, men det er mest av nostalgiske grunner. Jeg har 23 fulle Donald-permer med ukebladene fra 1983 til 1993.

Ditt forsøk på å sette skjønnlitteratur og intellektuell nysgjerrighet opp mot hverandre fremstår som meningsløst. Faktisk vil jeg påstå du begrenser deg intellektuelt ved å kun oppsøke sakprosaiske fremstillinger av verden.

Kan godt hende du har rett. Det viktigste er vel at jeg som bokelsker er godt tilfredsstilt med de bøkene og sjangrene som jeg velger å lese. :)

De er inhabil, Nagel. De stammer jo fra skjønnlitteraturen. (Beklager den noe flåsete hilsen, som nok må tilskrives fredagshumøret.)

Haha! Ja, det er sant. Jeg forsøker vel bare desperat å argumentere for min egen eksistensberettigelse. God helg!

Donald er tidløst og bra! Var selv Barksist i tenårene. Men der stopper også min tilslutning til det du skriver. Vi kan ikke være mer uenige. For meg starter nemlig intellektualiteten og nysgjerrighets-stimulansen i skjønnlitteraturen.

Det er selvsagt ikke mening i at vi skal være enige heller. Vi er jo forskjellige mennesker. Og dette er nettopp det skjønnlitteraturen tar hensyn til. For meg er det litteratur som dyrker nettopp det at vi er ulike, mens sakprosaen har lett for å presse alle inn i et tankemønster som er det "korrekte".

Og for all del, du trenger ikke å love meg noe som helst. Vi gjør alle de valgene vi selv vil, heldigvis. :)

Selvsagt er sakprosa mye. Men, jeg kom til å tenke på dette med bokelskere. Går det virkelig an å elske en dokumentar eller en fagbok? I så fall, har du et eksempel på noe jeg burde lese?

Jeg elsker Bibelen, men akkurat den er jo et finurlig eksempel ettersom den oppfattes som skjønnlitteratur (eventyr?) av noen og sakprosa (fakta) av andre.

Et par eksempler på god sakprosa: "Måtehold i grådighetens tid" - Henrik Syse "90 minutter i himmelen" - Don Piper "Progress & Religion" - Christopher Dawson

Bibelen! Det var et godt svar. Og du har rett: den kan oppfattes som så mangt, til og med som Guds ord. For øvrig må jeg si at din litteraturliste ikke stimulerer min nysgjerrighet. Jeg er ikke så veldig opptatt av moral-filosofi. Dessverre. :)

Eller "Desverre - heldigvis", som Hamsun kanskje ville ha sagt!

Skjønner. Et poeng er kanskje at våre interessefelt dannes ut i fra hvilken eventuell tilknytning eller nysgjerrighet man har til det religiøse og/eller overnaturlige. Er man eksempelvis opptatt av kristendom, vil moralfilosofi kanskje være et naturlig interessefelt. Er man ateist vil kanskje andre interessefelt råde. :)

Interessefelt har ikke nødvendigvis med moral eller religion å gjøre, selv om man er kristen, buddhist eller muslim. Man kan for eksempel være fast i troen på Gud, uten å lese bøker om religion eller moral. For meg går det et skille mellom å ha en personlig tro og å være "opptatt av kristendom". Altså: man må ikke være ateist for ikke å lese moral-filosofiske skrifter, andaktsbøker og "oppbyggelig" litteratur. :)