Helga Flatland skildrer forholdet mellom mennskene som opplever tapet av en sønn, en bror, og en nabo, på mesterlig vis. Uten at vi skjønner sammenhengen. Jon Olavs stemme (sitert nedenfor) synes jeg er noe av det sterkeste. Han er far til Sigurd, som mister kameraten Trygve - en av de tre guttene fra den samme bygda som verver seg til i Afghanistan. Ingen av de tre kommer tilbake. Jon Olav forstår ikke sønnens sorg over kameraten. Etterhvert mister han også kontakten med kona - som går dypt inni i sønnens sorg. Hjelpeløst, uten å finne de rette orda eller handlingene blir vi vitne til at alt går i stykker. Som sagt - veldig godt skildret. Språket skifter mellom nynorsk og bokmål, etter hvem som forteller.
Gleder meg allerede til Flatlands neste bok!
Sist sett
