Bokelskere.no

Man tror ofte at livet er tøft og det er lett å synes synd på seg selv, men det er alltid noen i verden som har det verre, mye verre på en eller annen måte og livet er ikke bare en dans på roser. Winter’s Bone er et godt eksempel på akkurat det.

Ree er en jente på 16 år, men man skulle tro hun var mye eldre med tanke på alle pliktoppgavene hun har og hvor modent hun oppfører seg. Men så har hun heller ingen annet valg enn å være voksen siden hun er den eneste som er i stand til å ta seg av hjemmet. Hun bor i et hus som ble bygget i 1914, så huset er ikke i tipp topp stand, men det går an å bo der. Hun har en mor som hun må ta seg av og to yngre brødre. Moren hennes har vært fjern i mange år og er stort sett i sin egen verden. Derfor er det ingen hjelp å få fra henne. Og brødrene hennes er unge og hver dag må Ree sørge for at de kommer seg på skolen. Faren hennes har hun ikke sett på lenge. Han har ikke vært hjemme på lenge. Så det er ikke mye hjelp å få. Derfor må Ree forsørge seg selv, moren hennes og småsøsknene hennes. Noen må jo sørge for at ting går som normalt.

En dag dukker sheriffen opp på et uventet besøk. Han gir henne beskjed om at faren hennes må møte opp i retten neste uke – hvis ikke kommer huset til å bli solgt. Ree skjønner alvoret fordi hvis de mister huset – har de ingen steder å dra. Hun må ha det for å kunne passe på mora og småsøsknene. Huset er den eneste tryggheten hun har. Hun kan ikke miste det. Hun må finne faren hennes, men problemet er at hun vet ikke hvor han er. Hun må sørge for at han møter opp i retten uka etterpå slik at hun og de andre ikke mister huset og eiendommen. Ree finner fort ut at det er ikke bare, bare å finne faren hennes og hun oppdager det er vanskelig å få svar fra folk i bygda. Hun må gå til Uncle Teardrop. En fyr med tre dråper ved/under øyet (les boka hvis du ønsker å finne ut hvorfor) og han har et øre mindre. Kanskje han vet hvor faren hennes oppholder seg eller hjelpe henne å finne ham? Vil hun finne faren hennes i tide eller vil hun miste alt?

Jeg hadde ikke hørt om boka Winter’s Bone før den allerede var filmatisert og Oscarnominert. Så jeg tenkte jeg måtte lese boka før jeg ser filmen. Jeg hadde heller ikke hørt om forfatteren Daniel Woodrell, selv om dette er hans åttende roman, men bedre sent enn aldri. Jeg rakk i det minste å lese boka før jeg ser filmen. Jeg må lese boka før jeg ser filmen – i hvert fall når jeg vet at filmen er basert på en bok. Det er ikke alltid like greit å holde oversikten siden det er så mange filmer der ute som er baserte på bøker.

Men tilbake til selve boka. Jeg visste ikke helt hva Winter’s Bone (selv om jeg hadde sett traileren). Syntes den var litt diffus. Rees kamp om å finne faren hennes var rett og slett fascinerende. Dette er ei jente med bein i nesa, bokstavelig talt! Jeg elsket væremåten. Hun er ganske rett på sak og vet hva hun vil for å ordne opp i ting. Og hun tar ikke et nei for et nei når det er noe hun vil finne ut av. Hun er veldig voksen for alderen. Som leser må man bare bli imponert over henne.

Da jeg først begynte å lese Winter’s Bone, tenkte jeg at denne ville vel ikke ta så lang tid til å lese ut. Det er en ganske tynn flis på bare 193 sider. Men innholdet er lettlest, men tungt fordøyet. Jeg trengte litt tid til å fordøye boka innimellom og jeg ville ikke at den skulle ta slutt med det første. Jeg ville bruke tid på den og dermed gjorde jeg det. For den er ganske brutal og voldelig (noe jeg elsket), men samtidig hjerteskjærende og man ville bare Rees og hennes nærmeste det beste.

Winter’s Bone er mitt første møte med Daniel Woodrell, men definitivt ikke det siste. Han skriver rått og brutalt. Han bruker ikke mange ord for å beskrive intense situasjoner. Der minner han meg veldig mye om Cormac McCarthy. Har Daniel Woodrell en liten Cormac McCarthy i magen? Uansett om boka er på få sider, og fortalt på få sider, er den tungfordøyelig og en fornøyelse å lese. En bok jeg aldri kommer til å glemme. Og skal jeg se filmatiseringen? Selvfølgelig! Anbefaler også boka for dere som allerede har sett filmen.

Og jeg har sett filmen som var utrolig bra!!! Så nå skjønner jeg jo at jeg må lese boken også!

Skal prøve å få med meg filmen i løpet av året. Traileren ser jo bra ut. Godt nyttår! Boka anbefales på det varmeste.

Fikk veldig lyst til å lese boka nå. Og filmen bør du se. Et realistisk mesterverk: iskald å se på, satt til et område så gufsete og trist og ensomt at man nesten lurer på hvorfor folk bor der. Skildringen av de mest ekstreme white trash-miljøene, med mennesker som har levd så beinhardt... det gjør vondt å se. Dessuten er skuespillerprestasjonene helt utrolige. Særlig de tre som spilte Ree, Teardrop og Merab gjorde inntrykk.

Likte karakterene Ree og Teardrop godt selv i boka og håper jeg liker dem like godt i filmen :) Gleder meg til å få tak i den og sammenligne den med boka!

Men du burde ha fått med deg filmen på kino! Det var en helt utrolig opplevelse å sitte fjetret i kinostolen og få disse ansiktene og bildene rett inn i margen!
Godt nytt år til deg også, og gratulerer med kommentar fra Renberg;)

Skulle ønske jeg fikk med meg den da den gikk på kino, men dessverre er jeg en treg kinogjenger. Oppdager spennende filmer rett etter at de er tatt av sendeskjemaet som regel :)Men da er blu-ray spiller redningen;)

Du er virkelig god på å skrive bokanmeldelser, Rufsetufsa, og det å få kreditt av selveste Tore Renberg, er ikke alle forunt:-)

Tusen takk for fine ord, Gretemor:) Jeg setter stor pris på det! Selv føler jeg meg som en amatør når jeg skriver anmeldelser, men likevel syns jeg det er gøy. Det er det som er kunsten! Selv måtte jeg gni meg i øya da jeg så at Tore Renberg hadde lagt igjen en kommentar. Trodde nesten jeg hadde fått i meg litt for sterk cognac;) Godt nyttår, Gretemor:)

Takk det samme til deg, Rufsetufsa.

Jeg slutter meg til Rufsetufsa fra et hufsetufsete Stavanger her like oppunder rakettoppskytingen; hardt vær som standarden er rundt disse tider, et vær som kan passe for en roman som Winter´s Bone: det er lenge siden jeg har blitt så opphugget av begeistring som jeg ble da jeg leste denne boka for noen måneder siden. Den blkur fort stående som en moderne klassiker, denne. Her griller vi våre egne ekorn, Ree, min venninne, min heltinne, skål, madam, for deg og dine galninger. Vi er med deg, for litteraturen har gitt oss muligheten til det. Godt nyttår, Rufsetufsa og Ree.

Jeg elsker Ree. Hun er en enestående karakter. Hun minner meg på en kvinnelig versjon av Liam Neeson av en eller annen grunn! Godt nytt år til deg også herr Renberg! Hilsen Rufsetusa:)

Jeg digger at du sier du elsker henne, for sånn har jeg det også med litteraturen, rett som det er forelsker jeg meg regelrett i folk som ikke finnes men finnes likevel, der inne i boksidene, og inne i oss, og Ree er det umulig å ikke bli forelska i! Nå har jeg plukket opp en ny Woodrell-bok her, som kjæresten min ga meg til jul, en novellesamling som heter "The Outlaw Album", og jeg vi må nok skjønne at vi har en stor forfatter blant oss. Det er klart, som du peker på, at han har en McCarthy i magen sin, og Winter´s Bone står nok også i en slags hjertelig gjeld til Charles Portis gamle mesterverk "True Grit", men banjoen Woodrell spiller på, den klinger som ingen annens, som en kritiker allerede har sagt om ham. Alt vel fra Stavanger!

Jeg er ikke redd for å si at jeg elsker litteratur, diverse forfattere, og karakterer. Oppgjennom åra har jeg forelsket meg i mange underlige karakterer man kan finne i bøker, dyr, og originale skrivemåter. Jeg tar meg ofte på fersken i å tenke på forskjellige folk og dyr jeg har lest om i årevis etter at jeg er ferdig med en bok og det syns jeg er herlig! Da har forfatteren klart å påvirke meg ved å gi diverse karakterer sjel. I Winter's Bone elsket jeg Ree og denne Teardrop. Det er karakterer jeg aldri kommer til å glemme. Jeg hadde aldri hørt om Daniel Woodrell før filmatiseringen av Winter's Bone kom ut, og jeg er glad jeg har lest boka før jeg skal se filmen en gang i fremtiden. Jeg krysser fingrene i håp om at du kommer til å gi meg en liten (lang) omtale av The Outlaw Album. For etter Winter's Bone vil jeg gjerne lese mer av Woodrell. Den mannen fortjener å bli bedre kjent! Og grunnen til at jeg sammenlignet Woodrell med McCarthy er fordi de er geniale til å beskrive sur, og kald årstid, og bitter tilværelse. Det er fengslende! Alt vel i trøndelag også! Og god helg!:)