Bokens jeg-person, Johanna Hals, er en skuespiller som spiller rollen som Hedda Gabler i en oppsetning på Nationaltheatret. Historien begynner en kveld hun må avbryte forestillingen fordi hun ikke lenger husker rollens tekst. Parallelt med at hun prøver å få kontroll med seg selv og situasjonen, utvikler hun et motsetningsfyllt kjærlighetsforhold til forestillingens regissør. Vi følger tankene hennes i en indre drakamp med de destruktive sidene ved Hedda, i forhold til henne selv og i forhold til regissøren hun har lagt an på. Det blir en farlig prosess, der hun både risikerer eget og andres liv, og hvor galskapen lurer like under overflaten. Klarer Johanna å skille sitt eget liv fra Heddas? Det utvikler seg et intenst sjelelig drama der skuespilleren prøver for å holde den kjente Ibsen-rollens fangarmer unna sitt eget privatliv.
Det sies at noen teaterstykker er underlagt en forbannelse. For eksempel Shakespeare’s Macbeth, som visstnok alltid må omtales som ”The Scottish Play” av de som arbeider med en oppsetning av stykket. Hvis ikke kan det gå riktig galt... For lesere av Natten blir Hedda Gabler heller neppe den samme, hverken for publikum eller for skuespillere og regissører som skal arbeide med stykket. Tanken gikk også til Liv Ullmanns film Trolös (2000) som også handler om et motsetningsfyllt forhold mellom en kvinnelig skuespiller og en mannlig regissør. Interessant å se hvordan forfatteren tar på alvor at en forestilling er en levende kunstnerisk hendelse, som aldri kan bli den samme fra den ene kvelden til den andre. Alt i alt en fascinerende og medrivende bok, som det var vanskelig å legge fra seg.
Viser 1 svar.
Denne var definitivt interessant! Jeg har overhodet ikke peiling på teater, men jeg likte hvordan det ble skildret. Også det utrolig distanserte språket, da. Virkningsfullt.
Sist sett
