Vampyrer er udødelige. De har overlevd århundre etter århundre – i litteraturens verden. Vampyrer går aldri av mote. Det er bare å innse det. Vampyrer er kommet for å bli!
Den unge engelskmannen Aubrey reiser sammen med Lord Ruthven til Roma og forskjellige steder. Etter hvert som Aubrey er mer sammen med denne mannen, får han en følelse at det er noe med denne mannen, noe uvanlig, men han vet ikke helt hva det skyldes. Det er noe under overflaten som skurrer. Aurey får en følelse av at han ikke kan stole helt på denne Lord Ruthven. For under reisen skjer det merkelige ting. Og når han finner ut at søsteren hans, har funnet den rette og skal gifte seg, får han panikk når Aubrey finner ut hvem hans søsters utvalgte er.
Dette er en tynn oppsummering av boka. Jeg vet det. Grunnen til det er at både boka og historien er veldig tynt skrevet av John Polidori – så jeg er redd for å si for mye. Men til tross for tynn historie, elsker jeg atmosfæren og observasjonene i Vampyren. Det fantes mange sagn og myter om vampyrer, men Vampyren av Polidori er den første om vampyr som er skrevet i engelsk litteratur og den første beskrivelsen om en vampyr på gammeldags vis (Ikke vampyrer som glitrer i sola!). Det var i 1816 da det ble uvær og mens stormen herjet, oppholdt Lord Byron, John Polidori (som også var Lord Byrons lege), Mary Wollstonecraft Godwin og Percy Bysshe Shelley (som senere giftet seg med Mary) Denne gjengen oppholdte seg i Villa Diodatived ved Genèvesjøen i Sveits. Mens stormen herjet, foreslo Lord Byron å skrive hver sin spøkelseshistorie. Der ble Vampyren og Frankenstein til.
Vampyren er basert på et fragment eller bruddstykker av Lord Byron. Lord Byron skrev begynnelsen på en fortelling om vampyr som han har hørt gjennom forskjellige myter og legender. Polidori ble inspirert av denne fortellingen og brukte Lord Byron som en inspirasjon til skapningen Lord Ruthvin i hans fortelling om Vampyren. Vampyren ble aldri noen suksess og Polidori slet med gjeld. Heller ikke hans legekarriere ble noe å leve av. Dermed tok han selvmord, bare 26 år gammel. Det var ikke før 1830 at Polidoris Vampyren virkelig tok av og ble oversatt til flere språk.
Grunnen til at jeg sammenligner John Polidori med Stephenie Meyer er at Polidori skrev ganske tynt og det gjør Stephenie Meyer. Skrivemåten hennes er virkelig ikke imponerende, men med likhet med Polidori, skapte hun en vampyrbølge. Vampyrer er rett og slett udødelige.
Og selv om Vampyren er en ganske tynn historie, lettlest, morsom, så er den fascinerende og interessant. Det er også en kjekk innføring på hvordan vampyrer var på den gammeldags vis. Slik som jeg fremdeles betrakter dem. En bok som absolutt er verdt å få med seg.
Det som er litt synd er at oversetteren ser ut til å ha oversatt dette i hui og hast. Det er altfor mye skriveleifer i en slik tynn bok så det hadde ikke skadet om boka havnet i korrekturkverna en gang til før den ble publisert.
Lord Byron uferdige fortelling (Augustus Darvell) er også med i boka som John Polidori ble inspirert av. Må si at Polidoris var bedre. Elsket måten han beskrev Lord Ruthven og fortellingen er veldig atmosfærisk.
Sist sett
