Jeg må innrømme at jeg sorterer bøkene etter farge, men først står jo de "beslektede" i nærheten av hverandre. Og jeg går selvsagt etter innhold når bøkene blir kjøpt! Ellers synes jeg en godt slitt bok er pent i seg selv, og i tillegg er det jo affeksjonsverdien. Leser for tiden en bok som har tilhørt professor Moltke Moe, den er dedisert til han fra forfatteren, gir en ekstra tilleggsdimensjon synes jeg...
Viser 3 svar.
Oj, så gøy: ikke fargesorteringen (den tør jeg ikke kommentere, jeg har "fått metta mi" nå (sitat: Asbjørnsen og Moes trebinds - antagelig fra "Kjetta på Dovre"?) og er ikke så krakilsk lenger), men Moltke Moes etterlatte. Vil du avsløre hva boken heter, og hvem som har forfattet den?
Det er en bok av Jacob Aaland fra 1909 (lånt på Universitetsbiblioteket), den heter Nordfjord fraa gamle dagar til no. Dedikasjonen lyder: Hr. professor M. Moe i høgvyrdnad fraa bokskrivaren.
Sært. Sært er bra! :-D