Bokelskere.no

Hva med å kvitte seg med noen av "småtingene" i stedet?? I en bokhylle skal man ha bøker! Alternativet er å kjøpe bokhyller som har noen skapdører/skuffer der man kan stappe "småting". Dette er på linje med de som har "falske bøker" i bokhylla...

Du sa det! Fullstendig enig: bøker som "pynt" er komplett misforstått. Det blir som å ha - tja, hva blir det som, egentlig? Jo: å ha nøkkelring med Porsche-merke på knippet med Fiat-nøklene... Og å komme på jobben i kjøredress og motorsykkelhjelm, og så bli sittende på jobben helt til du er sikker på at alle kollegene har gått hjem (uten et rødt øre i overtidsbetaling), for at ingen skal se deg når du tar bussen hjem igjen.... Eller noe sånt.

Vi har jo hatt et par diskusjoner her på bokelskere om hvordan sortere bøker og om bokcover, i begge var flere veldig opptatt å sortere etter farge, og noen kjøpte ikke bøker hvis boka hadde et omslag som ikke passet i fargene:) Så er det snakk om pynt eller hva da?

Jeg synes alltid jeg kan glede meg over en bok som er vakkert utformet, helt fra de gamle illuminerte håndskrevne i museer, via Johan Gutenberg og frem til vakre bokdesign med god typografi som også reflekterer den tidsepoken de er skapt i. Mennesket er et vesen som pynter, og estetikk er også viktig, men ikke alt. Innholdet er helt klart altavgjørende.

Bokens design kan følge opp innholdet på en helt spesiell måte, f.eks "Guide til det danske høyfjell" som jeg har i mitt danske bibliotek (vi tilbringer alle ferier der), skrevet av en nordmann, mulig jeg har glemt å registrere den her, men i tillegg til å være en vakker, innholdsrik og morsom bok har den tverrformat, noe som er meget humoristisk temaet tatt i betraktning.

Tja - noen henger jo døde dyr (elghoder, utstoppet småfugl, you name it) opp på veggene sine, de kaller det pynt også. Jeg tror ikke jeg våger å forsøke å tolke begrepet "pynt" her på direkten.... æææh, nei, det ble for fristende: jeg for min del faller nærmest sammen i krampelatter når jeg hører om folk som sorterer bøkene etter utseende! Ha - jeg er visst i det provokative hjørnet igjen. (Skal finne meg noe å spise, kanskje jeg blir litt fredeligere av dét.)

Jeg må innrømme at jeg sorterer bøkene etter farge, men først står jo de "beslektede" i nærheten av hverandre. Og jeg går selvsagt etter innhold når bøkene blir kjøpt! Ellers synes jeg en godt slitt bok er pent i seg selv, og i tillegg er det jo affeksjonsverdien. Leser for tiden en bok som har tilhørt professor Moltke Moe, den er dedisert til han fra forfatteren, gir en ekstra tilleggsdimensjon synes jeg...

Oj, så gøy: ikke fargesorteringen (den tør jeg ikke kommentere, jeg har "fått metta mi" nå (sitat: Asbjørnsen og Moes trebinds - antagelig fra "Kjetta på Dovre"?) og er ikke så krakilsk lenger), men Moltke Moes etterlatte. Vil du avsløre hva boken heter, og hvem som har forfattet den?

Det er en bok av Jacob Aaland fra 1909 (lånt på Universitetsbiblioteket), den heter Nordfjord fraa gamle dagar til no. Dedikasjonen lyder: Hr. professor M. Moe i høgvyrdnad fraa bokskrivaren.

Sært. Sært er bra! :-D