Bokelskere.no

Det er ett dikt som har betydd noe mer enn bare spesielt for meg.

Og jeg har lyst til å dele, samtidig som jeg fortsatt er svært sårbar.

Broren min, som var to år eldre enn meg, kom en dag inn på rommet mitt, og ba om hjelp til å analysere et dikt han hadde fått i oppgave på realskolen. Året er 1969, og diktet er Herman Wildenvey`s EVENTYR TIL ELLEN:

Du kjære liile pike som ligger og skal dø
la meg dikte deg et eventyr - det siste.
Du skal snart få seile, seile på en stor og ukjent sjø.
Og din båt skal bli din blomsterhvite kiste.

Og så lander du langt henne under himlens palmekyst,
hvor den minste vekst er skjønn som hele verden.
Og en vogn av diamanter kommer rullende så tyst
og henter deg til gullgate-ferden.

Og himlens hester traver med din dyre lille vogn,
og gull og stener gnistrer under perleportens bue.
Og du tror det er en kirke i St. Peters eget sogn,
når du skuer himlens fattigste og aller minste stue.

Og himmlens himmel bølger som et silkehav omkring,
Og nye stjerner leker snedrev gjennom kvelden.
Og blomsterskoger suser. Og små englers palmesving
vifter duft til dine sanser, kjære Ellen!

Og mot silkehavet seiler du i båt av blomstertre.
Ballongene går rutefast på himmelhimlens leder...
Men jorden vil du aldri, nei aldri mere se,
når den blinker som en stjernelill så syndig langt fra eder.

Tenk der oppe, lille pike, skal du også møte Gud,
og leke gjemsel i hans store kjoles folder,
Og en yndig liten palmegren, som nu i dag sprang ut,
du så glad i dine englehender holder...

Og i himlen, hist i himlen skal din barndom aldri dø,
og eventyret der, det blir ingen gang det siste.
Men det ene du kan huske fra ditt jordlivs lille sjø,
er vel angsten for den blomsterhvite kiste...

Herman Wildevey

Noen få år etter dør han av kreft, 21 år gammel, og jeg bestemmer meg for å lese dette diktet for han i begravelsen.

Jeg elsket han høyt, og satt oppe natt etter natt for å lære meg diktet utenat. I mange år senere spøkte versene både i våken tilstand og i drømmene mine.

Jeg mener å ha lest et sted at Herman Wildenvey selv mistet en datter, og ut i fra det har skrevet dette nydelige diktet.

Et flott dikt og en gripende historie. Skjønner godt at dette diktet har fått sin spesielle plass hos deg.
Klem til deg :)

Historia di gjorde inntrykk. For snart eit snes år sidan døydde ein av elevane mine i ei ulykke. Ved båra tok eg utgangspunkt i Shakespeares 18. sonett.

Det spiller ingen rolle om det er et snes år eller mer. Jeg føler så inderlig med deg.

Takk Gretemor for at du ville dele dette med oss. Et nydelig og sørgmodig dikt.

Tusen takk for at du delte dette diktet og din personlige historie med oss! Selv leser jeg ikke så mye poesi, men enkelte dikt treffer meg rett i ryggmargen. Det er fantastisk hvordan poeter kan si så mye med så få ord!

Tusen takk!