Bokelskere.no

Hadde aldri trodd at en bok om et så tungt tema kunne være så lett å lese. En nær og tett skrildring av den evige vekselvirkningen mellom gode og dårlige perioder, oppturer og nedturer. Man må sannelig være sterk når man er psykisk syk for å klare å karre seg på bena hver gang man får en trøkk. Jeg har blitt nysgjerrig på resten av Beate Grimsruds forfatterskap. Det må helt klart være en selvbiografisk bok, det er så mange felles holdepunkter mellom romanpersonens liv og forfatterens. Det er enorme ytterpunkter mellom jeg-personenes yrkesrelaterte suksess og hennes psykoser og innleggelser på lukket avdeling. En fascinerende blanding av hjelpeløshet og kontroll på samme tid. Dette er en bok som kommer til å leve i meg en stund.

Jeg ble også grepet av denne boka. Man må vel være laget av solid gråstein hvis man ikke blir det minste berørt av denne historien?
Er så enig i det du skriver her. Dette er ei bok jeg ikke glemmer så fort. Imponerende godt skrevet om alle psykosene og kampen for å finne seg selv midt oppi alle stemmene som hele tiden forstyrrer henne, og ikke minst alle innleggelsene og alle behandlingene. Meget overbevisende om det psykiske helsevesenet, og jeg fikk et sterkt inntrykk av at mye av dette kan være selvopplevde opplevelser.
Jeg blir også nysgjerrig på alt det andre Beate Grimsrud har skrevet.

Jeg har akkurat fullført boka, og det var en stor og fascinerende opplevelse å følge Eli, - jeg kan bare skrive under på og gjenta alle lovordene som er skrevet i alle trådene her. Man ble jo så glad i den jenta, og så imponert over hennes selvinnsikt og kamp! Men jeg er også enig med dem som syntes boka ble litt repeterende og i lengste laget.

Når det gjelder spørsmålet om hvor selvbiografisk den er, er det mulig at Beate Grimsrud leker litt med oss, blander i vei, dikter og forteller historier:) Jeg leste et intervju med henne hvor hun fortalte at hun var blitt interessert i dette at folk kunne ha stemmer i hodet og hadde undersøkt rundt det, - men kanskje det var det som var lureriet, for å beskytte seg selv ... Uansett, det er mesterlig gjort!

Jeg har nå nettopp begynt på denne boka, og ser her at den er blitt diskutert mye her inne.
Burde kanskje ikke ha lest noen av kommentarene til dere andre før jeg er ferdig, men bare etter de første 65 sidene kan jeg være enig i at boka kan bli litt repeterende og muligens i lengste laget. Men den er jo også meget lettlest. Flere av sidene inneholder jo bare kortere tekster, og det går fort å bla videre da.
Hittil syns jeg ikke jeg kjenner Eli og hennes innvendige stemmer særlig godt. Så om jeg kommer til å bli glad i denne jenta, gjenstår å se.
Men jeg har også fått en liten følelse av det du nevner her over, Ellen, at det kan være mulig at Beate Grimsrud leker litt med oss...

Ble ferdig med boken i dag - og for meg kunne den gjerne vært lenger. Men jeg tror jeg forstår deg når det gjelder lengde og repetisjon. Men grunnen til at boken er blitt som den er blitt og det som gjør den god er nettopp den innsikten en får gjennom repetisjonene. Den viser for et enormt arbeid det er å skulle bli frisk/fungerende når en sliter med psyken. Jeg fikk litt den samme følelsen som jeg fikk ved å lese Per Olov Enquist sin selvbiografi. Hvordan han side etter side, år etter år slet for å bli kvitt alkoholproblemet sitt. Hadde disse historiene blitt beskrevet på -ja- to sider - hadde jeg da forstått omfanget av "arbeidet" som ligger bak for å komme ut av problemet? Jeg tror ikke det. Og for en innsikt i psykisk helse hun viser. Og innsikt i hvordan helsevesenet fungerte (det er på trappene en omlegging på slutten i boken). Dette må uansett være interessant for dem som jobber i helsevesenet og prøver å hjelpe syke mennesker. Historien virket veldig troverdig.

Nå er jeg snart ferdig med boka, og etter hvert har jeg fått en sterk følelse av at dette hun skriver om må i stor grad være selvopplevd. Og hvis det ikke er selvopplevd, så er det knakende godt skrevet. Dette gjør virkelig inntrykk på meg.
Enig med deg i dette du skriver om at boka er meget troverdig, og at hun har en fantastisk god innsikt i psykisk helse og helsevesenet.

Elsket denne boka. Jeg ante ingenting om den før jeg fikk den i bursdagsgave av faren min sist høst. Jeg skulle egentlig fokusere på innleveringen av masteroppgaven min, men leste denne i stedet. Heldigvis var den lett og lese, lett å komme gjennom og jeg ble fort ferdig.

Jeg syntes også boken var overraskende lett å lese, og det var interessant å få innblikk i hvordan det er å leve med en alvorlig psykisk sykdom. Sterk lesing. For meg ble imidlertid historien veldig repeterende etter hvert. Det ble mye av det samme, og det var litt kjedelig rett og slett. Jeg tok forøvrig også meg selv stadig vekk i å lure på hvor mye som var selvbiografisk.