Bokelskere.no

Denne boka er sikkert interessant, men så dårlig skrevet at jeg strandet etter ca 50 sider.

Den er ikke dårlig skrevet. Hvis du mener den er dårlig skrevet, kom med eksempler. Skal du komme gjennom boka må du være klar for noen litt for lange filosofileksjoner underveis. Leser du gjennom halve boka, tar den plutselig en vending du aldri hadde forutsett og blir en av tidenes beste bøker. Jeg skal være enig i at brevene fra Alberto blir litt for lange til tider (særlig da jeg var 12-13 år.) Men om du virkelig er glad i emnet (noe jeg var andre gang jeg begynte på boken, i en alder av 24-25 år), er det en bok du ikke glemmer. Det er en grunn til at den er oversatt til ørten språk og er solgt i flere millioner ekspemlarer. For min egen del: Dette er en bok jeg husker og som gav meg et bredere og riktigere perspektiv på den verden jeg lever i.

Den har ingen lange filosofileksjoner, den har lettvinte introduksjoner til filosofiens verden.

Vil du ha lange leksjoner som virkelig gir deg perspektiver så les heller Henri Bergsons «Tiden og den frie vilje», som jeg leste da jeg var litt yngre enn deg, og spar meg for den pretensiøse tonen, jeg har lest min skjerv av filosofiske verk.

Ellers anbefaler jeg for de som heller vil ha en mer "lettvint" introduksjon Bertrand Russells bøker «Filosofiens problemer» og «A History of Western Philosophy» (usikker om den er gitt ut på norsk), de er litt gamle men gir deg i det minste litt mer enn noen catchfraser.

For all del, det er kun en introduksjon til vestlig filosofihistorie og i tillegg en barne-/ungdomsbok. Det som gjorde den god i mine øyne var underholdningsverdien (samtidig som jeg fikk en kort og litt mindre kjedelig repetisjon av historien som ex. phil klarte å fremstille utrolig kjedelig). Likevel skal det jo sies at jeg ikke kom meg gjennom boka første gang jeg begynte på den og lurer på om boka passer bedre til en aldersgruppe litt over det den er skrevet for. Men det kan også hende at det bare var meg.

Når det gjelder Bergson-boka skal jeg sjekke den ut når jeg får tid.

Bokens eneste funksjon, tilsiktet eller ikke, er å lære deg navnene på alle de viktigste filosofene og et par fakta om dem slik at du kan virke mer intellektuell enn du egentlig er i selskapslivet, hvilket antageligvis er grunnen til at den solgte så bra.

Jeg husket forholdsvis få av navnene, og om jeg husket dem, husket jeg likvel ikke hva hver av filosofene det ble fortalt om mente. Jeg har heller ikke brukt kunnskapen til å virke "mer intellektuell enn jeg er" i "selskapslivet". Dette "selskapslivet" som du beskriver er nok utenfor min realitet. Boken er rett og slett en introduksjon til vestlig filosofi de siste to tusen årene, med en morsom twist midt i boken. Intet mer, intet mindre. Hvis du sitter igjen med en følelse av å kun ha lært navnet på viktige filosofer, og ikke noen ting om filosofenes filosofier, synes jeg du bør lese boken på nytt og fokusere på det viktige: Hvem er du? Hvor kommer veden fra? Og til slutt: I hvilken retning ønsker du å føre verden?

Jeg har heller ikke brukt boken til å virke intellektuell i selskapslivet, og beskylder heller ingen for å ha gjort det bare fordi de har lest boken. Boken er bare rett og slett et makkverk som ikke har noen annen funksjon.

Vil du ha en introduksjon til vestlig filosofi finnes det massevis av gode bøker til det formålet, Sofies verden gir deg kanskje en følelse av å ha fått denne introduksjonen, men hvis du leser noen av disse oppdager du nok fort at det bare er en følelse og lite reell forståelse.