Jeg er veldig glad i denne boka, den er unorsk, engasjerende samt at den setter fokus på promlemstillinger som blir glemt i en norsk hverdag. Hva som er en god bok (tidenes beste norske eksmpelvis) er en vanskelig diskusjon. I dette tilfelle er jeg enig at boken har noen litterære svakheter, det er dog et uomtvistelig faktum at boken skaper engasjemang som få andre bøker gjør, det i seg selv er en bragd. Det er få om noen bøker jeg har presentert for elever i ungdomsskolen som har vært bedre egnet som bakgrunn for diskusjon. Det at en bok brenner seg inn i bevistheten og skaper nye perspektiver gjør det til en viktig bok. En må huske på at boken er forsøkt skrevet inn i sjangeren "magisk realisme", dette er en fabel om hva som kan skje om de rike, vestlig landene fortsetter å unytte land og folk i den 3. verden Jeg vil også bemerke at det er nødvendig å lese oppfølgeren "Himmelblomstreets muligheter", da klarer forfatteren å nyansere sin holdning til terorisme samt bringe et bredere budskap ut til leserne.