Bokelskere.no

Sjelden har en tittel passet bedre, for denne boka består virkelig av fragmenter fra den store, greske dikteren og satirikeren Arkhilokhos. Arkhilokhos levde trolig på 600-tallet f.Kr. Han er en sagnomsust dikter, men ingen komplette verker etter ham er funnet. Likevel finnes det tydelige bevis på at han har levd; mange fragmenter fra hans dikterkunst er funnet på papyrusruller, pergamenter og mumiers bandasjer, og i tillegg finnes det samtidige referanser til hans eksistens. Dikteren var tydelig hyllet, og selv sier han om seg selv: Jeg er diktekunstens tjener

Som leser hadde jeg aldri fått noe ut fra dette verket, hadde det ikke vært for forordet til oversetteren Svein Jarvoll. Han forklarer tankene bak utvelgelsen av fragmenter og forteller at enkelte ganger er det bare noen få eller til og med kun enkeltord fra dikterens hånd som har overlevd. Oversetteren setter også Arkhilokhos og det han skriver inn i en historisk kontekst.

Så, til selve verket. Ja, det er absolutt preget av fragmenter. Samtidig kan en definitivt få en følelse av dikterens tanker, meninger og samtid gjennom å lese det. Selv om jeg etter hvert har lest noen verker fra antikken, overraskes jeg fremdeles av den direkte og ublu måten forfatterne ofte henvender seg til sitt publikum på. Det er ikke lett å ryste en trønder, men sannelig greier ikke denne dikteren å gjøre nettopp det. For dem som ønsker å sjekke ut de saftigste passasjene er det bare å gå inn på Fragmenter og gå til side 79, 85, 116 og 117. For dere andre, som er som meg, holder det kanskje med disse kanskje litt mer forsiktige sitatene:

Et dvergfikentre der kråker fråtser i frukten:
gjestfrie Pasifilé mottar en masse besøk.

…

Surt tjente penger
kan fluksens gå til spille
i en hores buk.

Vulgaritet og ubluhet til tross; dette var fornøyelig lesing! Håper flere vil prøve seg på Arkhilokhos’ oversatte fragmenter.

Wow, Anja - du spenner jammen vidt! For mitt vedkommende tror jeg dette ligger litt for høyt for meg foreløpig (ja, jeg skjønner at poenget ditt er at dette ikke er høyttravende, men likevel: det jeg mener er at jeg mangler noen knagger å henge Arkhilokhos' dikt(fragment)er på) - men jeg har i alle fall fått vite om denne dikteren og fragmentene hans, og dét er da en begynnelse! Takk skal du ha!

Ja, Arkhilokhos er frodig. Jarvoll er dristig - ja, ikkje derfor, då - som gir seg i kast med dette: Mykje er vanskeleg å omsetje, for ikkje å seie gjendikte. Gjendiktarane har opp gjennom tidene valt mange ulike løysingar, og Jarvold kjem etter mitt syn heiderleg frå jobben, i alle fall i dei tilfella der eg for mange år sidan gjekk til originalen. Somme stader bruker han fantasien, men når ord manglar og der tydingane er mange, har han heller ikkje særleg anna å bruke.