Bokelskere.no

Første gang møllersønnen Johannes møter Victoria er han 14 og hun 10 år. Straks blir han tiltrukket av hennes fine, sarte vesen, så ulikt det han er vant til fra sin egen stand. Victoria er datter av slottsherren, og er sånn sett helt uoppnåelig for ham.

Gjennom resten av oppveksten krysses Johannes´ og Victorias veier fra tid til annen. Johannes prøver å imponere Victoria med kjekkaserier, noe som ikke er veldig vanskelig - både fordi han er eldre og hun så liten og engstelig av seg.

Senere reiser Johannes utenbys og han begynner etter hvert å gjøre seg bemerket som dikter og forfatter. Aldri har han glemt Victoria og når han skriver sine dikt, er de alltid ment for henne. Da de en dag treffes igjen, vil tilfeldighetene det slik at de kommer til å tilstå sin kjærlighet overfor hverandre. Johannes, som nesten ikke har turt å tenke tanken på at han er verdig Victoria, får høre at hun elsker ham. Han kunne knapt vært lykkeligere! Men så har det seg imidlertid slik at Victoria er forlovet med Otto, en rikmannssønn som skal redde hennes far fra konkursens rand. Hun får ikke lov av sin pappa å gifte seg med noen annen, og når hun innvender at hun ikke elsker Otto, ber faren henne tenke på sine elskede foreldre ... Og som den pliktoppfyllende datter føyer Victoria seg etter sin far. Selv om hun heller hadde ønsket at han tegnet en livsforsikring på henne og at hun kunne gått i fossen ...

Johannes skjønner at slaget er tapt og han forlover seg med en annen kvinne. Da Otto senere dør av et vådeskudd under jakten, er Victoria endelig fri ... Men selv om forholdene nå ligger til rette for at hun og Johannes omsider kan få hverandre, vil skjebnen det annerledes. For nå er det stoltheten og ikke det umulige som står i veien for deres lykke ...

Det er ikke så mange årene siden jeg leste denne boka for første gang, men når jeg nå gjenleste den, virket den enda sterkere på meg. Nils Johnson er en helt fantastisk oppleser av Hamsuns bøker, og min drøm er at han en gang skal få i oppdrag å lese August-triologien på nytt.

"Victoria" er rett og slett noe av det vakreste som er skrevet av litteratur om kjærlighet! Og det på tross av at Johannes og Victoria aldri fikk anledning til å leve ut sin kjærlighet til hverandre. Beskrivelsen av hvordan de tok vare på hvert lille smil, hvert lille dyrebare øyeblikk - som om dette var dyrebare skatter - er intet mindre enn betagende. Språket er vakkert og poetisk, og jeg tenker at denne boka må leses nettopp slik Hamsun skrev den! Det er særlig ett avsnitt jeg har lyst til å sitere:

"Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten!"

Det må bli terningkast seks!

Denne boka leste jeg minst tre ganger i ungdommen og siste gangen på tysk til og med.:-) Jeg husker den gjorde et veldig inntrykk sammen med boka "Fuglane" av Tarjei Vesaas .Har førstnevnte bok "Victoria" i bokhylla her og lurer på hva jeg vil synes i dag hvis jeg leser den om igjen nå sånn ca. 35 år etter. Fikk nesten litt lyst til å ta den fram igjen etter å ha lest innlegget ditt. :-)

På dine vegne ser jeg ikke bort fra at du vil oppleve denne romanen enda sterkere nå enn den gangen! ;-)

Du hadde helt rett Rose-Marie ! Faktisk enda sterkere i dag enn i ungdommen, og det skulle jo noe til. Så utrolig bra ! Tok fram boka nå i helga :-)))

Så morsomt! Jeg synes Hamsuns bøker generelt blir bedre og bedre hver gang jeg leser dem!

Nå står "På gjengrodde stier" for tur. Hadde akkurat lest ferdig "Victoria" da minn mann tilfeldigvis kom over filmen "Hamsun" på TV. Fikk med meg hele filmen. Veldig bra og interessant og utrolig bra skuspillerprestasjoner. !

Han var 90 år da han skrev "På gjengrodde stier". Det er ei flott erindringsbok bl.a. Jeg synest det var litt vemodig å lese boka til denne gamle mannen med sitt rike forfatterskap bak seg.
Han er fremdeles aktuell og vi kan godt kjenne oss igjen i mange av personene og situasjonene. Han gleder oss den dag i dag. Gled deg til den, men det er ei annerledes Hansun-bok.

Boka "Victoria" er nå tatt fram fra bokhylla og ligger nå ved siden av meg på venstre side av sofaen. Det betyr "skal leses". :-)

Det går innmari tregt med lesingen for tiden. Det er flyttesjau for tiden her hjemme, rydde, sortere og kaste. Fra hus på 170 kvadrat til leilighet på 100 kvadrat, - og jeg , jeg får faktisk mitt eget lille bibliotek i vår nye leilighet. Hvor jeg er heldig :-))) Ser fram til egen lesestol og mange hyller med bøker, filmer og souvenirer. :-))

Kanskje denne er mer for meg? Datteren min fikk den til bursdagen sin så den er lett tilgjengelig:) "Mysterier" er fortsatt et mysterium for meg etter 170 sider,hehe.

Men blir nok en ørliten pause med Hamsun etter den;)

Ja, lydbøker er absolutt tingen! Jeg skal nå gi meg i kast med "Sværmere" av Hamsun, og så tar jeg en Hamsun-pause. Det morsomme med Hamsun er at når man først har blitt betatt, blir man aldri ferdig med disse bøkene. Jeg kan i alle fall lese dem om og om igjen, og stadig oppdage nye lag i historiene.

Som jeg skulle sagt det selv!

Jeg leste "Victoria" i min grønne ungdom, og syns den var kjedlig. "Pan" noen år senere, og den husker jeg ikke. Det er alt jeg har lest av Hamsun, så nå blir det vel kjeft å få.... Enig i at lydbøker er genialt.

Jeg har hatt det på samme måten! Hamsun ble revitalisert for meg etter fylte 40 - med et par unntak (Pan og Paa gjengrodde stier har jeg alltid likt). Og jeg kan takke lydbøker og oppleser Nils Johnson for dette!

Og jeg... jeg hører hva du sier, Rose-Marie; vi har jo diskutert "Hamsun-vegring" før her inne, og dine lovtaler blir som små påminnelser om at jeg SKAL gjøre et nytt forsøk på ham en dag. Sist sommers forsøk endte med at jeg avbrøt, nok en gang - selv om jeg så at det var bra. Kanskje Nils Johnson blir løsningen for meg også? Hm - jeg gir Ingri Eriksen et forsprang på lydbok-testingen (hun har lovet at hun skal teste, i innlegget under!), mens jeg fortsetter å dingle med bena fra gjerdet mitt og følger med, følger med, følger med.... ;-P

Ferdig med Victoria - og da mener jeg ferdig. Jeg lurer på om jeg ikke er romantisk nok anlagt til å la meg rive med. Jeg blir bare lei av all denne avstandskjærligheten mellom to som knapt har snakket sammen, men i år etter år er betatt av hvite halser, mørke øyenbryn, gule kjoler osv osv. Den godeste Camilla kan jeg nesten se for meg i Paradise Hotel. (Tro nå for all del ikke at jeg ser på det, selv om jeg liker endel "lettvektere"!) Men jeg er enig i at Nils Johnson er rett mann.

Da er jeg igang med Victoria på lydbok - skal holde deg underrettet om hvordan det går. :D

Hører på deg, jeg, vet du, så nå har jeg bestilt "Victoria" som lydbok på biblioteket.

Da blir det stjerne, vet du! ;-) (Jeg bruker disse stjernene ala Facebooks "liker" jeg ... ;-) ) Og så blir det moro å høre om boka faller i smak! Jeg mener at man bør ha levd noen år for å få fullt utbytte av disse bøkene. (Og så finnes det selvsagt noen unntak blant de yngre.)

Jeg var så ung (og umoden) da jeg leste denne, at jeg ble mest irritert over at de ikke "fikk hverandre". Har lest masse Hamsun siden da, og har blitt mer og mer glad i ham som forfatter.

Når jeg leser anmeldelsen din, tenker jeg at dette er et tema som går igjen i flere av Hamsuns bøker. Kjærlighet på tvers av klasseforskjeller og stolthet som hindrer par i å finne sammen. Han er helt suveren på å skildre folk med et vanskelig sinn, og et følelsesliv som overstyrer fornuften. Pan er også en sterk bok om vanskelig kjærlighet og irrasjonelle handlinger.

Ellers er triologien om August en av mine favoritter. Her skildrer Hamsun det nordnorske folket og lynnet med stor humor og varme.

Å, du burde lese den om igjen, Torill! Hamsun er rett og slett suveren! Jeg kan virkelig anbefale lydbokutgaven med Nils Johnson som oppleser!

Ja, jeg bør nok det. Har lest noen av hans mer svermeriske bøker; Sult, Mysterier og Pan. Personlig liker nok best de mer jordnære og realistiske bøkene, som August-triologien, Benoni og Rosa, Sværmere og Markens grøde. Det er noe med humoren, den frodige skildringen av folkelivet i Nord-norge, og den underfundige samfunnskritikken i disse bøkene som treffer meg.

Samfunnskritikken er nok underfundig i de romanene du nevner, men jeg synes den er temmelig krass også noen ganger.

Det som er så givende med å lese Hamsun, er at han ofte bare "ymter" frampå og fortelleren er mange ganger uenig med seg selv.
Og det gjelder faktisk i alle (mener jeg) romanene til Hamsun, både de psykologiske fra 1890-tallet og de senere som skildrer folkeliv og samfunnsutvikling. Markører som røper den tvilende fortelleren er "kanskje?", "Gud vet ... " og mange flere.

Når det gjelder Hamsuns samfunns- og modernismekritikk, kan jeg anbefale de fire (kanskje litt mindre kjente) romanene:

"Den siste glede" (1912),
(siste bind i den såkalte vandrer-trilogien. De to første er "Under høststjernen" (1906) og "En vandrer spiller med sordin" (1909))

"Konene ved vannposten" (1920)

"Siste kapittel" (1923)

"Ringen sluttet" (1936)

Disse fire romanene - pluss "Markens grøde" - blir omtalt og analysert av Britt Andersen i hennes utmerkede bok
Ubehaget ved det moderne - Kjønn og biopolitikk i Hamsuns kulturkritiske romaner (Tapir, 2011)

På siden for boka ligger det en omtale under "mer bokdata"

Takk for gode tips. Det er en stund siden jeg har lest Hamsun nå, så det er nok på tide å friske opp forholdet igjen.

Ja her fant jeg det jeg lette etter. Utrolig med disse sidene her. Kan bare sitte å trykke på noen taster , så har man fått masse tips og hjelp.