Bokelskere.no

Det er ei forferdeleg bok. Likevel er det dumt å grue seg til å lese ho. For det er språket som held ho oppe frå det djupaste mørkre (og dette er ein av grunnane til at eg har vald å la vere å sjå filmen). Dei poetiske replikkane og den sterke skildringa av det som er, og ikkje er, mellom mennesker gjer at boka ikkje bare er mørk og grusom.

boken er meget god. jeg så filmen en stund senere, og jeg må si at den gjorde seg absolutt ikke bort, noe som gjerne er tilfelle med andre adapsjoner.

enig at måten han skriver på er med på å holde boken oppe. Historien er usentimentalt og direkte fortalt, med et korthugd og presist språk. Det er ingen apostrofer. Det er ingenting så dristig som et kolon, eller noe så pompøst som semikolon. men for meg er det temaet i romanen som gjør den til en klassiker: slutten av den siviliserte verden, det døende livet på planeten og opptoget av det hele.

Mccarthy har skrevet et visuelt slående bilde av hvordan slutten ser ut for to ”pilegrimer”, på deres vei til ingensteds.

Det kan hende eg skal ta sjansen på å sjå filmen, likevel då.

Jeg gruer meg fordi forventningene er så høye. Leste noen sider i går, og hadde ikke vanskelig for å legge den fra meg.
Det første som slo meg, var at kanskje engelskkunnskapene mine er litt rustne, og at jeg burde kjøpt den på norsk. Jeg får lese sakte, og slå opp i ordboka når det er noen ord jeg ikke forstår

Det er jo ingen betre måte å fjerne rust på engelskkunnskaper, enn å ta dei i bruk.