Bokelskere.no

Ikke så mye om Alv, men desto mer om Norge på slutten av 1200-tallet, levende fortalt. Etter å ha lest denne, satte jeg enda mer pris på å leve i 2009.

Aldri - aldri! - har eg lese (i dette tilfellet: høyrt på, for det var lydbok i bilen) ei så levande og samtidig vitskapleg korrekt (eg er ikkje spesialist på området, men kan nok ein del, ja, og faghistorikarane er visst einige om dette er svært godt arbeid) framstilling av ein person og ein epoke. Opplesinga til Hauk Heyerdahl understrekar både driven og drivet i boka, eit puslespel av historie, biografi, kulturhistorie, økonomi, stilistikk og - ikkje minst - komposisjon. For boka er framstillinga til minste detalj; det er nettopp akkurat der som kulturhistorisk og økonomisk tilleggsinformasjon passar, at dette stoffet kjem inn og dannar både krydder i og grunnlag for formidlinga av livet til og rundt Alv Erlingsson (som interessant nok speler ei rolle i Sigrid Undsets bøker om Olav Audunssøn ...).

Ja, som sagt nedenfor likte jeg også denne veldig godt! Men, som det fremgår av vedlagte lenke er det ikke alle som gjør det! Den har fått en utrolig surmaget og negativ kritikk i Dag og Tid, - alt er galt, det er liksom ikke grenser! Se her: http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1632

Jeg tror ikke en bør ta denne Myrvoll så alvorlig. Han er ikke selv historiker, men jobber som korrekturleser i Dag og Tid.

Alle andre steder har jo boka fått kjempekritikker, og mange av anmelderne er selv historikere.

Selveste Kåre Lunden, en av etterkrigstidas mest sentrale norske middelalderhistorikere, anmeldte den i Klassekampen og kalte den ei av de beste bøkene som er skrevet om norsk middelalderhistorie siden Heimskringla!

Her er noen av de andre anmeldelsene samlet:

http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&counter=473

http://www.spartacus.no/admin/Bokmateriell/kumADIjQ_473_skeieSAavis.pdf Sent at 11:27 AM on Wednesday

Takk for bidraga!

Jøss! Den Dag og Tid anmeldelsen var røff. Skulle nesten tro anmelderen hadde noe uoppgjort med Skeie. (kanskje Skeie har dissa søstra hans?)

Men seriøst, det var en besnærende fremstilling av et stykke historie. Jeg skulle virkelig ønske flere historikere tok opp Skeies "hybrid" metode.

Eg sette veldig stor pris på lenkja til den kritiske artikkelen i "Dag og Tid". Eg ser ikkje på denne boka som ei faghistorisk bok, og forfattaren har vel ikkje meint det slik heller. Dersom ikkje hovudoppgåva, som vel boka byggjer på, har store fagleg-metodiske manglar, blir det ein litt annan debatt enn det bør vere om ei populærvitskapleg bok. At den populærvitskaplege boka tydelegvis har fleire manglar enn eg var klar over, er det interessant å lese om. Takk!

Det er så snodig, - han kan ikke godta at det går an å skrive noe midt mellom en faghistorisk bok med direkte kildehenvisninger (det var ikke nok med en kildeliste bak!) og en historisk roman hvor man dikter fritt! Da er det altså en "hybrid", - og det er ikke bra! Og det var nettopp noe av det som gjorde at jeg likte den så godt! :-)

Myrvoll slakter jo boka totalt og plukker den fra hverandre som puslespillbrikker. Skriver at språket var klisjefylt og at forfatteren har en barnslig facinasjon osv osv. Det høres ut som ingenting i boka er riktig i følge Myrvoll. Går det an å bli så total negativ til en bok og som andre har gitt han en pris for?
Jeg synest det var pinlig lesing, det høres nesten ut som han er uvenn med forfatteren for slik en slakt synest ikke jeg boka fortjener.

Dette er den akademiske verden på sitt verste!

Då ser vi nok likt på dette, ja.

Levende fortalt, perfekt formidlet. Middelalderen blir liksom et lite hull i dannelsesprosessen i Norge synes jeg, så måten dette blei fortalt på gjorde at jeg personlig klarte å feste hendelser på knagger. Ellers er det liksom et hopp fra vikingtid til 1814, og vel så det. Etter å ha lest denne boka satt jeg enda MINDRE pris på å leve i 2010.

Dette er ei bok som mange kan få glede av og som bør leses. Hadde ikke lest om autentiske personer og hendelser fra den tid i Norge før. Forfatteren har vært tro mot kildematerialet han har hatt tilgang til. Hans beskrivelser av menneskene og det samfunnet de var en del av er så bra skrevet. Bra å få et lite "kikk" inn i den tiden. En kjempegod bok.

Ja, det synes jeg også, her var det mye jeg ikke visste! Og så virker fremstillingen veldig betryggende, han sier ikke noe han ikke har kildebelegg for, men tolker kildene på sin egen måte. Jeg føler meg på sikker historisk grunn, og det er det ikke alltid jeg gjør når jeg leser historiske romaner.

Ja, det kan du trygt si. Middelalderen var høyst utrivelig, men det er facinerende å lese om den. Forfatteren har gjort et grundig arbeid her, og boka har jo fått svært gode omtaler. Forståelig, men jeg tror man bør være mer enn vanlig historieinteressert for å orke alle disse detaljene i over 300 sider. Litt for mye for meg. Jeg leste den mest fordi jeg har et forhold til stedet Isegran i Fredrikstad. Neste gang jeg er der, kan jeg mer levende forestille meg hva som har foregått der. Men jeg må innrømme at jeg mistet interessen etterhvert som jeg leste. Det som var best var å lese om hvilke forhold folk levde under på 1200-tallet i Norden. Noen ganger kunne forfatterstemmen minne meg litt om Richard Hermanns, som skrev strålende historieformidling om engelsk historie.

Oooohh... dette fikk meg bare mer lyst til å lese denne boka.