Delvis enig med deg når det gjelder personskildringene. Til gjengjeld følte jeg at jeg var til stede i miljøene. Jeg kjente luktene, klødde, tørstet, grov i jord og skitt, hørte vannet risle i fontener, så bilder av folksomme bygater og kirker, ødslige fjelltrakter og beitemarker med hester - kort sagt: jeg var der. Og selvfølgelig var jeg en fremmed som ikke fikk skikkelig kontakt med noen av menneskene rundt meg. Det er bare å konstatere nok en gang: Hva vi gripes av i ei bok, er forskjellig fra leser til leser!
Viser 3 svar.
Flott at du hadde utbytte av "Fatimas hånd"! Ja, det er fascinerende hvor ulikt vi oppfatter bøker.
For meg var heller ikke miljøskildringene spesielt levende. Jeg har kjørt rundt i natur- og kulturskjønne Andalucia og besøkt flere av stedene boken omhandler, bl.a. Cordoba med katedralen/moskeen og den romerske broen. (En reise som anbefales på det varmeste!) For meg var det disse bildene jeg hadde i hodet under lesingen. I parentes bemerket, jeg hadde ønsket et kart i boken, så jeg kunne ha fulgt med på personenes ferder. (Var uten tilgang til Internett eller kartbutikk under lesingen.)
Det som provoserer meg, er når forlag, og også anmeldere, hauser opp bøker med klare svakheter til "mesterverk". Bak "Fatimas hånd" står et mektig salg- og markedsapparat med klart mandat - å gjøre boken til en bestselger. Min påstand er at det langt fra alltid er de beste bøkene som selger mest, men de som har det mest pågående markedsapparatet.
Ikke nødvendigvis en fordel å ha ferdige bilder i hodet før man leser ei bok.
Det siste avsnittet ditt skal jeg glatt skrive under på!
Hmmmm, selvfølgelig.
Det jeg prøvde å si, var at jeg opplevde å måtte bruke mine egne bilder som "krykker" under lesingen.