Stor roman om konflikten mellom kristne og muslimer i Spania rundt år 1600 - det meste opplevd gjennom Hernando og hans familie, med innflettet faktastoff om maktkampene og intrigene i kirke, kongehus og adel og hvordan de "viktige" historiske begivenhetene påvirket situasjonen for de tvangskristnede muslimene. Litt langdryg innimellom, men forfatteren har gitt et levende bilde av enkeltmenneskers sorger og gleder i et brutalt miljø. En fortelling som makter å trekke store historiske hendelser ned på hverdagsnivå, og nok en påminnelse om hvordan kirke og makthavere har herjet med folk gjennom tidene. God bok!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 8 svar.

Det finnes flere tråder om "Fatimas hånd" - jeg velger å henge meg på denne nyeste.

Boken er historisk interessant, det er jeg enig i. Maurernes skjebne i Andalucia, der de holdt til i ca. 800 år, er et tema jeg vet lite om. Boken handler om tiden etter at hovedsetet Granada var overtatt av spanjolene, og til maurene var endelig forvist, de fleste til Berberiet (Nord-Afrika), omkring 1610. Jeg fikk mye kunnskap om et interessant område.

Mine hovedinnvendinger mot boken går på språket og personskildringene. Jeg oppfatter persontegningene som grunne og tildels overflatiske. Ta f.eks. hovedpersonens mor Aisha - en kvinne jeg opplever at ikke "henger sammen". I den ene situasjonen så tafatt, i neste så prinsippfast. Disse trekkene lar seg selvfølgelig kombinere, men forfatteren makter ikke å føre dem sammen på en for meg troverdig måte.

Det mangler heller ikke på klisjeer. "Kjempemørke mandelformete øyne", "smil som leker rundt munnen", "tårer som pipler frem", osv. Det rases, trues, tordnes, brøles osv, osv, uten at jeg kjenner de rasendes raseri, eller de lidendes angst, sorg og fortvilelse. Som flere har påpekt, dette er en bok med umenneskelige lidelser - og ikke én gang følte jeg meg berørt. Etter min mening greier ikke forfatteren å bringe leseren under huden på sine karakterer. Det hjelper ikke å pøse på adjektiver og utropstegn, av en god bok forventer jeg at den skal gripe fatt i meg - ryste meg og glede meg.

Enda et problem er at jeg synes setningene ofte er kronglete (spansk setningsoppbygning?), og at det er vanskelige å vite hvem forfatteren egentlig snakker om. Flere ganger måtte jeg gå tilbake, lese setninger på nytt for å få med meg hvem er nå dette da. Det kan selvfølgelig ha med oversettelsen å gjøre, selv om oversetterne er aldri så rutinerte. Dette kan ikke jeg vurdere. Det gjorde i hvert fall deler av boken unødig tung å lese.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg er heilt einig i at eg ikkje er heilt begeistra for språket i "Fatimas hånd" . Noko skurrar, men som nevnt kan det ha noko med oversetjinga å gjere. Spansk har lange og snirklete setjingar,(kjenner det) og hvis det er oversatt direkte høyres det tungt ut. No har eg god erfaring med Kari og Kjell Risvik som oversettarar frå før, men kanskje denne var spesielt vanskelig. Ellers vil eg sei at til tider syns eg romanen var klisjefylt. Spesielt forholdet mellom Hernado og Fatima (er det mulig å få orgasme samtidig når ein er 13 og 14 år??? Beklagar no har eg visst sagt for mykje...) Men Falcones skal ha all ære for sine enorme historiske kunnskapar. Her ligg det masse arbeid bak,sjølv om eg av og til mistar tråden når han skriv om dei forskjellige folkeslaga. Og historien er kjempespennande ( enno ikkje heilt ferdig)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg leste den på engelsk.

Det er vel fullt mulig å oppnå orgasme som 13-14 år. Det tenkte jeg aldri over.

Jeg synes boka hadde en del flotte skildringer. Selv om kanskje "mandelformede øyne" kan virke litt klisjeaktig:P Kan være enig i det.

Det jeg ikke alltid liker med forfatterens bøker er alle navnene på folk og stedene. Det kan være lett å bli litt forvirret. I alle fall ble jeg det da jeg leste "Havets Katedral" som har noenlunde lik oppbygning (om jeg kan kalle det for det..)

Håper du kom deg igjennom og at den ikke var for ille. Jeg synes boken personlig var helt grei. Men det krever vel at man må like slike historiske romaner også.

Synes det også var mye ekle ting i den, men jeg kjente at jeg lot meg affektere av det som ble skrevet. Tenker da f.eks på det arbeidet Hernando måtte gjøre da han aller først kom som ny-kristen. Samt, testikler som fyker hit og dit og hoder på staker og ja, ganske mye blod og gørr spør du meg. Det var noe av det første jeg kommenterte til andre når jeg nevnte boken jeg leste.

Ikke så veldig strukturert innlegg, men det går vel bra..:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det du skriver, er i tråd med min egen vurdering av "Fatimas hånd".
Nettopp det historiske var det som holdt meg i gang gjennom alle de 930 sidene. Dette var likevel såpass komplisert (og språket gjorde det ikke enklere) at jeg savnet en form for støtte for å få fullt utbytte. Enn om forlag/forfatter hadde spandert et kart og en enkel tidstabell.

Boken omhandler en viktig del av vår europeiske historie, lite kjent blant mange her hjemme. I hele Syd-Spania finnes tydelige spor etter maurerne. Det gir perspektiv til dagens debatt om muslimsk kultur og levesett. En bok med beslektet tema, er José Saramagos "Beleiringen av Lisboa". Anbefales!

Uten sammenlikning for øvrig leste jeg under samme ferie Arto Paasilinnas bittelille "Den elskelige giftblandersken". Paasilinna viser oss hvordan verden fortoner seg også fra "drittsekkenes" side, hvordan de tenker, og hvorfor de handler som de gjør. Ja, deres handlinger framstår nærmest som logiske og uunngåelige. Vi får faktisk en viss sympati med dem! Det er noe av dette jeg savnet i "Fatimas hånd". Mennesket er mer sammensatt enn den bokens klisjefigurer.

Lykke til med innspurten, Elin!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Delvis enig med deg når det gjelder personskildringene. Til gjengjeld følte jeg at jeg var til stede i miljøene. Jeg kjente luktene, klødde, tørstet, grov i jord og skitt, hørte vannet risle i fontener, så bilder av folksomme bygater og kirker, ødslige fjelltrakter og beitemarker med hester - kort sagt: jeg var der. Og selvfølgelig var jeg en fremmed som ikke fikk skikkelig kontakt med noen av menneskene rundt meg. Det er bare å konstatere nok en gang: Hva vi gripes av i ei bok, er forskjellig fra leser til leser!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Flott at du hadde utbytte av "Fatimas hånd"! Ja, det er fascinerende hvor ulikt vi oppfatter bøker.

For meg var heller ikke miljøskildringene spesielt levende. Jeg har kjørt rundt i natur- og kulturskjønne Andalucia og besøkt flere av stedene boken omhandler, bl.a. Cordoba med katedralen/moskeen og den romerske broen. (En reise som anbefales på det varmeste!) For meg var det disse bildene jeg hadde i hodet under lesingen. I parentes bemerket, jeg hadde ønsket et kart i boken, så jeg kunne ha fulgt med på personenes ferder. (Var uten tilgang til Internett eller kartbutikk under lesingen.)

Det som provoserer meg, er når forlag, og også anmeldere, hauser opp bøker med klare svakheter til "mesterverk". Bak "Fatimas hånd" står et mektig salg- og markedsapparat med klart mandat - å gjøre boken til en bestselger. Min påstand er at det langt fra alltid er de beste bøkene som selger mest, men de som har det mest pågående markedsapparatet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ikke nødvendigvis en fordel å ha ferdige bilder i hodet før man leser ei bok.
Det siste avsnittet ditt skal jeg glatt skrive under på!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hmmmm, selvfølgelig.
Det jeg prøvde å si, var at jeg opplevde å måtte bruke mine egne bilder som "krykker" under lesingen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Julie StensethLars MæhlumTanteMamiemoiraIngunn SErikReadninggirl20MarteBeathe SolbergRufsetufsaTrygve JakobsenKay NilsenAnjaRandiLesevimsaKaren RamsvikIngeborg GLibraritas vBoktimmyEmilie GeistGVEivind  VaksvikFarfalleJan Erik  OlsenedgeofawordLilleviArcticDwarfNina BallerinaMari Nordø LommelunBjørn  BakkenKarin BergTone Maria JonassenLena Risvik PaulsenLeseberta_23BkSraDevoralibrosIngerMia HusefestNina J.B.Hilde