Jeg ga den en femmer. Jeg synes "lyrikk"-innslagene forsterker inntrykket av Malin som en uortodoks etterforsker, som gjerne følger egne instinkter framfor de "fornuftige" resonnementene. Som Kallentofts første bok Midtvintersblod er dette en ganske original krimhistorie, synes jeg. Spennende å følge jakten på morderen, men like spennende å følge Malin og hennes demoner. Jeg tipper det kommer mer om henne - vi må jo få vite hva slags traumer det egentlig er hun sliter med.
Viser 1 svar.
I forhold til "Midtvinterblod" syns jeg denne hadde en mye bedre kriminalhistorie. Jeg ville faktisk gått så langt som å si at den første boken om Malin Fors var kjedelig. Det var kanskje først og fremst det lyriske ved språket jeg ikke likte. Jeg gikk derfor i gang med denne med en viss skepsis. Heldigvis viste det seg at denne, som allerede skrevet, hadde en mye mer interessant historie og det lyriske passet bedre i forhold til de kvinnelige ofrene. Med dette mener jeg IKKE at lyrikk er mer "kvinnelig", men slik offeret i den første boken ble karakterisert (dum og kanskje litt "enkel") klarte jeg ikke å forstå hvorfor han plutselig skulle begynne å tenke slike filosofiske tanker i døden.
Serien om Malin Fors kommer ut i fire bøker der den tredje, "Høstoffer" har vært ute på markedet en stund. På tross av en dårlig første-bok, ser jeg frem til å lese de to videre bøkene