Egentlig en bra bok, godt bygget opp og med et tema som engasjerer. MEN, jeg irriterer meg over de mange en og to-ordssetningene med linjeskift som boken er full av.
Derfor blir ikke karakteren høyere.
Viser 5 svar.
Jeg holder på med denne nå. Har lest ca 120 sider. Og jeg syns den er litt treg.. lurer på om jeg skal gi den opp, men vil gjerne lese den ferdig også. Likte jo Midtvinterblot veldig godt.Men denne fenger så langt ikke i nærheten av den..
Jeg synes denne boken var mere treig å komme gjennom, og likte Midtvinterblot bedre. Jeg liker forsåvidt også setningsoppbyggingen med korte setninger og linjeskift. For meg er det med å skape en stemning i boken. Det jeg derimot ikke liker er den stadige skiftingen mellom nåtid og fortid, ofte i samme avsnitt, og noen ganger også i samme setning. Det er mulig det er grammatisk riktig, men den skaper en urytme som irriterer etterhvert.
Men jeg blir også nysgjerrig på historien videre, og gir ikke opp Kallentoft ennå.
Jeg synes alle spørsmålene er litt malplassert...
Jeg ga den en femmer. Jeg synes "lyrikk"-innslagene forsterker inntrykket av Malin som en uortodoks etterforsker, som gjerne følger egne instinkter framfor de "fornuftige" resonnementene. Som Kallentofts første bok Midtvintersblod er dette en ganske original krimhistorie, synes jeg. Spennende å følge jakten på morderen, men like spennende å følge Malin og hennes demoner. Jeg tipper det kommer mer om henne - vi må jo få vite hva slags traumer det egentlig er hun sliter med.
I forhold til "Midtvinterblod" syns jeg denne hadde en mye bedre kriminalhistorie. Jeg ville faktisk gått så langt som å si at den første boken om Malin Fors var kjedelig. Det var kanskje først og fremst det lyriske ved språket jeg ikke likte. Jeg gikk derfor i gang med denne med en viss skepsis. Heldigvis viste det seg at denne, som allerede skrevet, hadde en mye mer interessant historie og det lyriske passet bedre i forhold til de kvinnelige ofrene. Med dette mener jeg IKKE at lyrikk er mer "kvinnelig", men slik offeret i den første boken ble karakterisert (dum og kanskje litt "enkel") klarte jeg ikke å forstå hvorfor han plutselig skulle begynne å tenke slike filosofiske tanker i døden.
Serien om Malin Fors kommer ut i fire bøker der den tredje, "Høstoffer" har vært ute på markedet en stund. På tross av en dårlig første-bok, ser jeg frem til å lese de to videre bøkene
Sist sett
