Er nettopp ferdig med denne boka, og kan ikke helt slippe den. Den kom ut i fjor, men oppleves som rykende aktuell, med tanke på det som nå skjer i Libya og Midt-Østen.
"Pari" var fra en rik overklassefamilie i Bagdad, møtte Saddam da hun var 16 og han var 30. Hun ble forelsket og innledet et forhold til ham, som skulle vare av og på i 30 år. Hun hadde etterhvert to roller; én som Saddams elskerinne og én som ansatt i Det irakiske Kvinneforbundet. De siste årene arbeidet hun som assistent for Saddams sønn Uday i Den irakiske olympiske komité. Uday var enda mer grenseløs, grusom og sadistisk enn sin far og Pari opplevde på nært hold vanviddet som etterhvert bredte seg i kretsen rundt Saddam og i hele landet.
Det mest interessante med boka er hennes opplevelse av hvordan et diktatur fungerer. Her er det ingen heltinne eller helt; bare livredde, undertrykte mennesker som gjør alt for å overleve.
"Pari" framstår som ganske ærlig. Det virker ikke som om hun prøver å pynte på sannheten, som er at hun som ung kvinne valgte det glamorøse luksuslivet under Saddams beskyttende vinger. Hun sier selv i et intervju at alt det hun opplevde de første årene, oppveide det at hun var blitt "palasshore". Det var først etter noen år at hun ønsket et annet liv, men da var det for sent å velge noe som helst. Da var det bare å prøve å overleve, i et miljø der folk forsvant eller døde i et stadig hurtigere tempo.
Hun greide tilslutt å flykte og har fortalt sin historie til CIA og vestlige medier. Og i fjor kom altså boken. Anbefales til alle som har en interesse for det som skjer i Midt-Østen nå om dagen.
Sist sett
