Bokelskere.no

Jeg velger å hoppe inn i denne diskusjonen om Havets katedral, da det ser ut til å være mest trafikk her, selv om tråden er gammel.

Jeg holder på å lese denne nå, ca 2/3 gjennom. Jeg plukket den opp fordi jeg har en hang til historier satt til middelalderen, også skal jeg til Barcelona i sommer. Hvis det ikke var for det så tror jeg godt jeg kunne ha gitt den opp etter 100 sider. For det historiske ved boka er interesant, mens handlingen går som en "kioskroman". Men jeg holdt ut (så langt ihvertfall) og den tok seg litt opp halveis ut i boka synes jeg. Så det er ikke bare håpløst, nå er jeg bare spent på slutten, og håper jeg ikke blir alt for skuffet. Men forfatteren er ikke akkurat subtil med virkemiddlene han bruker, jeg opplever at det er ganske banale og hardhendte effekter som tas ibruk for å skape engasjement.
Det er også interesant å se hvordan denne boka splitter folk i de som er ganske begeistret og de som såvidt ser det som verdt bryet å fullføre den.

Og en annen ting som slo meg er at han er dårlig til å fremstille kvinner på en realistisk og balansert måte. Jeg ser tre "kvinnemaler" som alle kvinnelige roller i boka presses gjennom.
Den ene er den kjærlige kone og mor. Hun er uendelig god, selvoppoffrende og moderlig.
Den andre er den forsmådde, higende kvinnen. Hun er konsumert av at hun ikke får den mannen hun elsker, og alt ved henne handler om dette.
Den siste er den intrigesyke adelskvinnen. Hun er tvers igjennom ond, ambisiøs og ravende gal.

Denne boka hadde jeg store forventninger til etter å ha lest alle de ravende anmeldelsene her på siden. Og i tillegg - forsiden skryter av at boka er tiårets store boksuksess. Da må den jo være bra! Men jeg ble skuffet! Veldig skuffet. Jeg hørte boka på lydbok, og tvang meg gjennom de siste seks CDene, og kom meg med nød og neppe gjennom. Boka begynner forsåvidt bra, men så blir den bare så uendelig laaaaang og så utrolig "kioskromanete"! Klissete, enkelt og som Morten Halvorsen her sier, med ekstremt endimensjonale karakterer, spesielt kvinnene... Nå skal det sies at jeg ga opp "Stormenes Tid" av samme grunn. Dette er en roman jeg rett og slett vil karakterisere som i familie med "Sagaen om Isfolket", bare uten magien.

Tynn historie, ja, selv om temaet unektelig er spennende. Men jeg reagerer også på språket. Innimellom er setningene usammenhengende , og jeg er ikke alltid sikker på hvem som sier hva! Vet ikke om det er forfatteren eller oversetteren som skal lastes for dette. Når jeg sammenligner dette med f.eks. "Stormenes tid" av Ken Follet, så detter det fullstendig gjennom.

Jeg har ikke leset "Havets katedral", men forfatterens neste bok "Fatimas hånd".

Litt vittig - det du skriver om "Havets katedral", kunne jeg like gjerne ha skrevet om "Fatimas hånd". Historisk interessant. Banalt språk. Overflatiske og klisjeaktige personskildringer, spesielt gjelder dette kvinneskikkelsene.

Boka har ligget i hylla til "modning" en stund uten at jeg har klart å gå i gang med mursteinen. Selv ikke etter anbefalinger fra gode venner... Men så fikk jeg låne den på lydbok. I bilkø går det meste inn i øret. Nå er jeg på CD 14 av 20 og jeg begynner å bli temmelig lei. Jeg tror ikke jeg hadde lest ut denne i bokform. Det hjelper ikke at jeg liker historiske romaner fra middelalderen. Det eneste positive jeg kan si er at jeg får lyst å reise tilbake til Barcelona og se Santa Maria del mar med nye øyne...