Er helt enig med deg! Leste selv "Potensgiverne" for en stund siden og synes den var søt og koselig. Følte jeg nesten satt på kjøkkenet sammen med de to søstrene. Boka var godt skrevet, og jeg leste den ut på en dag. "Rapsgubbene" ble jeg fortalt skulle være like bra, men etter 4 kapittel gav jeg opp. Synes det hele bare ble for dumt, jeg klarte ikke å leve meg like mye inn i historien som med "Potensgiverne". Ganske skuffende egentlig...