Har lagt til Sult, selv om jeg ikke har lest den selv. Kanskje du vil skrive en linje eller to om hvorfor den hører hjemme her? Jeg har ellers fått boka beskrevet som "irriterende", snarere enn "hardtslående".
Viser 1 svar.
Leste den slett ikke på gymnaset, som de fleste andre, men først for et par år siden, så jeg får skylde på dårlig korttidshukommelse om jeg bommer totalt. Sult er ganske grundig debattert her på Bokelskerne, og jeg skal ikke gi meg inn på en analyse av boka, andre kan gjøre det mye bedre.
Jo visst er den irriterende! Man får lyst til å røske tak i hovedpersonen og dra ham ut av det miserable universet han befinner seg i. Men, et sted leste jeg at like mye preget av det grunnleggende behovet for mat, så tørster hovedpersonen etter menneskelig kontakt. Er enig i det. Det er den evinnelige, irrasjonelle kverningen om helt banale og absurde tanker som er hovedinntrykket. Får meg til å tenke på at det for tiden snakkes mye om "indre ensomhet" og hvordan mennesker som mangler en samtalepartner surrer seg inn i vrangforestillinger og blåser bagateller opp i abnorme proporsjoner. Hovedpersonen er også besatt av å skjule sin armod for omverden, ingen skal vite at han er fattig og stakkarslig. Også der kan jeg trekke paralleller til vår tid, tror ikke jeg trenger utdype det så mye? Men, sånn sett var Hamsun muligens før sin tid, og boka kan med fordel leses likegodt i dag som for hundreogtjue år siden.
Oppsummert så synes jeg den er veldig forstyrrende, selv om det kanskje er å dra det for langt å si at den "treffer deg som et knyttneveslag i magen, som stikker som en kniv og som aldri slipper tak i deg igjen", men jeg vil slett ikke anbefale noen å lese den om de er i mental ubalanse!
Til slutt har jeg registrert at mange har et "den som lider begår stor kunst"-perspektiv, men der melder jeg pass.