Takk for den lille utlegningen! Litteratur som er verdt å lese handler på et eller annet vis om problemer (våre egne, andres, samfunnets), og Sci-Fi er intet unntak. Sci-Fi skiller seg ut ved at settingen (finnes det et godt norsk ord her, montro?) er eksplisitt gjort svært fremmed for oss leserne. På den måten står forfatteren fritt til å undestreke, karikere, og på andre måter overdrive aspekter ved oss mennesker eller samfunnene våre uten å provosere leseren til å reagere med spontan avvisning av at noe er urealistisk. At fremtidsvisjonene fortrinnsvis er dystopier og ikke utopier burde ikke overraske -- det vil nok være usigelig kjedelig å lese om perfekte samfunn hvor alt og alle er velfungerende. (se forøvrig This perfect day av Ira Levin for et eksempel på noe som ved første kontakt ser ut til å være et utopisk samfunn)
Viser 1 svar.
Takk for grundig svar!
Er det rart at jeg foretrekker Douglas Adams' perspektiv på livet, universet, alt? ;)
Vel, det er forskjell på å ha "noe å snakke om", altså problemer i framtiden, og total destruksjon av sivilisasjonen. Muligens derfor jeg ikke leser så mye sci-fi, jeg tviholder på et slags barnslig håp om overlevelse og fremskritt, ikke utslettelse. Mot bedre vitene, kan du velbegrunnet si!
Beklager en noe flåsete respons på et tema du tydeligvis har god greie på, jeg er på gyngende grunn når det gjelder sci-fi og er redd jeg ikke har så mye konstruktivt å tilføye i "diskusjonen". Uansett, The Road gjorde meg grundig deprimert, og den kommer til å sitte i margen veldig lenge er jeg redd.
...
Bokmålsordbokas definisjon på det gode , norske ordet "Setting": ramme, bakgrunn for noe, omgivelser; situasjon
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=setting&bokmaal=+&ordbok=bokmaal
Sist sett
