Mykles bestse. Beskrivelsen av faren, først i boka, er fascinerende vakker.
Viser 4 svar.
Uten tvil Mykles beste. Jeg husker spesielt godt en beskrivelse av faren som jeg tror er fra slutten av boka, hvor han står alene i skogen og spiller horn.
Det er for så vidt mange partier jeg husker godt, men det er også et par hundre sider som godt kunne vært redigert bort. Imidlertid er kanskje nettopp det noe av det mest fascinerende ved Mykle: Han holdt aldri igjen.
Det begynner å bli en stund siden jeg leste denne, men husker det som en skjellsettende stor leseropplevelse. Kanskje den bør gjenleses?
Ikke nøl, ta den fram !
gjenlesing er mer spennende enn man skulle tro. Mellom linjene dukker jo faktisk den personen man var ved forrige eller førstegangslesing fram. Heisan! Står til? Da jeg gjenleste Mykles Lasso (den beste) leste jeg intenst alt jeg hoppet over pr dags dato. Og så fikk jeg jo øye på hvordan han som forteller var helt forgapt i sin egen hovedperson. Urettferdigheten ovenfor kvinnene er påtagelig. Så mye dårligere hun Gunnhilds rennomé blir. Men hvem glemmer Reidar?
Sist sett
