Signerer The Road, som uten tvil er den jævligste boka jeg har lest, til nå. Det frister ikke å se filmen. Kommer sannsynligvis aldri til å lese boka igjen. På den andre siden så åpnet den mine øyne for McCarthy, som jeg har lest flere bøker av etter denne. Ikke noe for sarte sjeler, om man er ute etter Happy Ending er det ikke en forfatter å utforske. Liker hans måte å skrive på, er langt fra ferdig med ham. Tilbake til The Road. Den fikk meg til å tenke på SciFi-sjangeren, og vår måte å fantasere om framtiden på. Hvorfor er man så tilbøyelig til å tro at framtiden blir VERRE enn nåtiden, at vi som mennesker blir mer egoistiske, mer ondsinnede, at det overhode ikke er noe håp, det går kjepprakt til skogen uansett? Man må vel kunne si at verden aldri har vært et bedre sted å være, hvorfor skulle utviklingen gå bakover? En digresjon. Håper jeg ikke forstyrret en framtidig The Road-lesers leseropplevelse nå.
Du har bok på lista som "noen" har anbefalt, skal sporenstreks sette opp på min egen ønskeliste.
Angående forslag til supplement, så står det litt stille akkurat nå. Første som falt meg inn var Sult, men vet ikke helt om den kvalifiserer?
Bra liste du har laget!
Viser 4 svar.
Har lagt til Sult, selv om jeg ikke har lest den selv. Kanskje du vil skrive en linje eller to om hvorfor den hører hjemme her? Jeg har ellers fått boka beskrevet som "irriterende", snarere enn "hardtslående".
Leste den slett ikke på gymnaset, som de fleste andre, men først for et par år siden, så jeg får skylde på dårlig korttidshukommelse om jeg bommer totalt. Sult er ganske grundig debattert her på Bokelskerne, og jeg skal ikke gi meg inn på en analyse av boka, andre kan gjøre det mye bedre.
Jo visst er den irriterende! Man får lyst til å røske tak i hovedpersonen og dra ham ut av det miserable universet han befinner seg i. Men, et sted leste jeg at like mye preget av det grunnleggende behovet for mat, så tørster hovedpersonen etter menneskelig kontakt. Er enig i det. Det er den evinnelige, irrasjonelle kverningen om helt banale og absurde tanker som er hovedinntrykket. Får meg til å tenke på at det for tiden snakkes mye om "indre ensomhet" og hvordan mennesker som mangler en samtalepartner surrer seg inn i vrangforestillinger og blåser bagateller opp i abnorme proporsjoner. Hovedpersonen er også besatt av å skjule sin armod for omverden, ingen skal vite at han er fattig og stakkarslig. Også der kan jeg trekke paralleller til vår tid, tror ikke jeg trenger utdype det så mye? Men, sånn sett var Hamsun muligens før sin tid, og boka kan med fordel leses likegodt i dag som for hundreogtjue år siden.
Oppsummert så synes jeg den er veldig forstyrrende, selv om det kanskje er å dra det for langt å si at den "treffer deg som et knyttneveslag i magen, som stikker som en kniv og som aldri slipper tak i deg igjen", men jeg vil slett ikke anbefale noen å lese den om de er i mental ubalanse!
Til slutt har jeg registrert at mange har et "den som lider begår stor kunst"-perspektiv, men der melder jeg pass.
Takk for den lille utlegningen! Litteratur som er verdt å lese handler på et eller annet vis om problemer (våre egne, andres, samfunnets), og Sci-Fi er intet unntak. Sci-Fi skiller seg ut ved at settingen (finnes det et godt norsk ord her, montro?) er eksplisitt gjort svært fremmed for oss leserne. På den måten står forfatteren fritt til å undestreke, karikere, og på andre måter overdrive aspekter ved oss mennesker eller samfunnene våre uten å provosere leseren til å reagere med spontan avvisning av at noe er urealistisk. At fremtidsvisjonene fortrinnsvis er dystopier og ikke utopier burde ikke overraske -- det vil nok være usigelig kjedelig å lese om perfekte samfunn hvor alt og alle er velfungerende. (se forøvrig This perfect day av Ira Levin for et eksempel på noe som ved første kontakt ser ut til å være et utopisk samfunn)
Takk for grundig svar!
Er det rart at jeg foretrekker Douglas Adams' perspektiv på livet, universet, alt? ;)
Vel, det er forskjell på å ha "noe å snakke om", altså problemer i framtiden, og total destruksjon av sivilisasjonen. Muligens derfor jeg ikke leser så mye sci-fi, jeg tviholder på et slags barnslig håp om overlevelse og fremskritt, ikke utslettelse. Mot bedre vitene, kan du velbegrunnet si!
Beklager en noe flåsete respons på et tema du tydeligvis har god greie på, jeg er på gyngende grunn når det gjelder sci-fi og er redd jeg ikke har så mye konstruktivt å tilføye i "diskusjonen". Uansett, The Road gjorde meg grundig deprimert, og den kommer til å sitte i margen veldig lenge er jeg redd.
...
Bokmålsordbokas definisjon på det gode , norske ordet "Setting": ramme, bakgrunn for noe, omgivelser; situasjon
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=setting&bokmaal=+&ordbok=bokmaal
Sist sett
