Bokelskere.no

Dette er en av de bøkene jeg sterkt mistenker at ingen har orket å lese ferdig. Keiserens nye klær i litterær drakt?

Dette var en morsom tråd. Jeg kjenner meg igjen i mange av svarene.

Sjøl leste jeg den i sin helhet på et par måneder, uten å huske stort, og uten at den imponerte. Men jeg har gjort det, og det ser ut til å gi en slags status!

Jeg har også lasta traileren min i Kirkenes, lossa Bergen, bytta bil i Stavanger, lasta der og i Kristiansand og losse i Porto. Det tok bare ei drøy uke og føltes mye viktigere, riktigere og mer betydningsfullt.

Men jeg undres om det gir mer eller mindre status enn å ha lest Ulysses?

Å lese for status og kredibilitet MÅ og SKAL være uviktig. Punktum. Men, det er mulig å ha en viss respekt for den litterære historien, og være ydmyk for hva som har overlevd som litterære milepæler. Ulysses ga stor motstand ved første lesning, for min del. Andre gang lo jeg hele veien til siste kapittel. Når tiden tillater leser jeg for tredje gang, kanskje med større alvor.
Sist uke tømte jeg en tilhenger med hageavfall på Forus.

Takk for et fint svar! Det inspirerte til nylesing. Dessuten står det respekt av å tømme en henger med hageavfall på Forus - i alle fall der jeg bor!

Er litt redd for det (selv om jeg bare har lest utdrag, og egentlig ikke kan uttale meg). Hva er det da som gjør at vi strever oss gjennom den? Det er mulig at Joyce humrer litt...

Det som fasinerer meg mest ved Ulysses, er at det virker som om det er den eneste boken i verden det gir en viss staus å ikke ha lest ferdig. Jeg har stadig hørt utsagn av typen: En fantastisk bok, men jeg greide aldri å bli ferdig med den. For meg blir det litt som å si: Det er en fantastisk vin, bare synd at den smaker så vondt.

PS. Jeg har lest den, uten at jeg syntes den ga meg noen voldsom leseopplevelse.

Du må ha drukket feil whisky? eller kanskje ikke drukket i det hele tatt? Ulysses uten medfølgende drikke er som.. er som.. ja faen veit jeg, men det blir liksom ikke riktig, blir det vel?

Har heller aldri klart å komme til enden av den boka. Har begynt på den mange ganger, men når en begynner med middagsplanlegging o.l under lesingen, nei da fenger det ikke mye.Og jeg orker bare ikke å bruke tiden min på uinteressante ting. Så antagelig vil den forbli ulest.

For min del har "Ulysses" vært et pågående prosjekt i et par år nå. Jeg blir revet med av noen deler, mens andre får meg til å miste rytmen og motet. Har prøvd både å begynne helt på nytt og å hoppe inn igjen der jeg falt av flere ganger, men denne er en hard nøtt å knekke. Jeg skal klare det til slutt, det er jo innlysende at boka er både viktig og fantastisk.

Jeg prøvde å lese Ulysses flere ganger, før jeg endelig greide å komme igjennom den. Hadde aldri greid det uten leseselskapet jeg er medlem av (som forøvrig heter Ulysses). Selskapet ble dannet av en gjeng bekjente som ikke hadde greid å komme gjennom denne boka. Sammen leste vi høyt, analyserte og diskuterte. Vi møttes en gang i måneden i en periode på to år. Hver gang hadde to av medlemmene i oppgave å sette seg godt inn i kapitlet vi skulle lese, slik at vi både kunne diskutere og forstå verket bedre. Hadde helt sikkert ikke fått med meg like mye av det boka handler om, om jeg hadde lest den alene. Forfatterens bruk av blant annet farger, legemsdeler og forskjellige sjangre hadde nok lett gått meg hus forbi om målet bare hadde vært å "komme gjennom" verket. I tillegg var det gøy å få satt boka inn i en historisk og litterær kontekst. Premien vår etter endt dyst var en tur til Dublin i anledning Bloomsday. En herlig kulturell tur med fokus på Joyce og Ulysses.

Leseselskapet Ulysses er fremdeles i full virksomhet og vi har til nå, i tillegg til Ulysses, vært gjennom Don Quijote, Brødrene Karamasov og Den Guddommelige Komedie. Hver gjennomlesning har resultert i en tur, og til høsten reiser vi til Firenze.

må vere den eineste måten å komme gjennom denne boken på...har kasta den i veggen så mange ganger nå, att den er plasert bakerst inderst underst...så eg slipper å se den mere...men gi den bort...hm...tror ikkje der ;-)

Skjønner din frustrasjon - har vært i akkurat samme posisjon...

Men; ikke gi boka bort! En eller annen gang vil du komme deg gjennom Ulysses, enten alene (it's been done!) eller sammen med andre. Jeg kan garantere deg at du etter endt dåd kommer til å være veldig fornøyd... Enten på grunn av boka, din heroiske leseinnsats eller helst begge deler. Lykke til ;)

For en fantastisk idé! Et slikt leseselskap skulle jeg gjerne vært med i.

Det er helt herlig å være med i et leseselskap - anbefaler det virkelig! Gleder meg som en unge til Den Guddommelige Komedie-reisen i oktober. Selv om vi tar oss en kulturell tur etter endt bok, er lesingen og forståelsen av verket selvsagt det aller viktigste.

Om du ikke finner et leseselskap i Oslo (har sjekket hvor du bor!), tror jeg nok mange her inne på bokelskere kunne tenkt seg å være med på å starte et. Kast deg ut i det! Lykke til ;)

Leseselskapet Ulysses høres ut som et spennende konsept.

Jeg ser at Kjell k har tatt opp muligheten for å danne lesegrupper på bokelskere. Kanskje det kunne være egnet for en dypere gjennomgang av Ulysses? Håper det er flere med meg som da kunne vært interessert i dette når og om den tid kommer.

Det blir jo ikke helt den samme diskusjonsflyten en ville fått med et dedikert leseselskap da, men lavere terskel for å delta.

Ja, veldig interessert i å være med i et leseselskap!

Håper virkelig du får anledning til et skikkelig dypdykk i Ulysses. Det var en strevsom prosess, men vel verdt det! Til tross for at vi i leseselskapet gikk grundig til verks er det nok en masse vi ikke har fått med oss, noe som vel også var forfatterens intensjon...

Jeg kunne gjerne tenkt meg å være med i flere lesegrupper, også her på bokelskere. Krysser fingrene for at du får god respons på forslaget ditt!

Det må ha vært en strevsom prosess! Har bare lest utdrag selv, men skal nok gå dypere inn i den - etter hvert. Mener ellers å huske at forfatteren selv sa noe om at leserne aldri kom til å forstå den, og at han lo da han sa det... Husker ikke nøyaktige ord, men altså... Den kan ikke være lett, selv litteraturprofessoren min "strevde".

Jeg har bestemt meg for at i løpet av året skal jeg ha lest den. Har utsatt lesingen i flere år så nå tror jeg tiden snart er moden.

Jeg får tenke på fantastiske Dublin på Guinness og den gamle puben Ha'penny når jeg leser, kanskje James Joyce også har vært der og hatt seg en "pint" med sort øl.

"Ulysses" ja ! Den ligger på hytta og jeg har begynt på den 2 ganger, men det er flere år siden. Hva er det med den boka (2stk mener jeg å huske) som er så interessant har jeg tenkt, og så har jeg ikke orket å lese mer og lagt den fra meg.

jeg kommer til å følge diskusjonen dere har her vedrørende denne boka. Er spent på hva dere mener når den/de er lest helt ut. :-)

Dro til byen og kjøpte bøkene på "Papyrus", hadde bestemt meg for at nå var tiden kommet til å lese de. Har begynt, og det ser sett ikke gale ut, er i modus til litt vriene bøker for tiden.

Rett før las jeg "larmen og vreden" av Faulkner og den var ingen "lettvekter" så jeg er opptimistisk ang. "Ulysses". Kanskje jeg til og med får lyst på eller tar meg en ny tur til Dublin, who knows.

Ja, det er rart med det. Når en leser bøker der handlingen foregår steder en har vært, får en ofte lyst å reise tilbake. Nå har jeg nettopp lest "Glassblåseren fra Murano" og "Der lyset slipper inn". Begge med handling fra Venezia. Så nå ha jeg lyst og ned dit igjen for fjerde gang. Mange år siden sist. I 1976 tror jeg det var.

Blir spennende og høre hva du mener når du har "pløyd" deg gjennom "Ulysses" :-)

Har lest den! Sammen med to andre i vår "høytlesningsklubb". Hver eneste side! Tok oss to år. Og jeg tror ikke det er om å gjøre å huske eller forstå, men la seg rive med av språket og den aldeles fantastiske kritikken av alle institusjoner. Ikke minst den katolske kirke.

Jeg er imponert. Kanskje det er en tanke å gjøre det sånn. Jeg satser på gamlehjemmet!

Haha. Kanskje en god tanke. For det spiller ikke noen rolle om du ikke husker forrige kapittel. Det henger ikke på greip, uansett. Men språket, språket!!

Har i dag, som en ikke lite stolt leser, forøvrig for andre gang, avsluttet et maraton: Ulysses. Og jeg utroper James Joyce til Kongen av universet! Aldri har vel verden, før eller etter, fulgt en slik gjeng velartikulerte bedritne, lidderlige, løgnaktige og drikkfeldige døgenikter gjennom et fuktig døgn i Dublin. Og samtidig har Kongen av universet vist fingeren så lenge, og til så mange, at det må ha gjort vondt til slutt.

Nei, den er mer som den stygge andungen - den passer dårlig i den litterære andedammen, men det er fordi den er en svane.

godt mulig det :) var vel rundt 13 års alderen da eg prøvde å lese den.. skjønte ikkje så masse av den da, men har store planer om å komme igjennom den.

Joda, den har jeg lest. Men i en veldig hektisk periode i livet, så jeg tror nesten jeg må lese den om igjen. Kanskje i januar - det er en fin tid for sånne bøker, for mitt vedkommende i alle fall.

Jeg har lest hele og er ganske glad i den. Forsøkte meg flere ganger før jeg "knakk" den -- for meg var cluet høytlesning for å få rytmen i det, så jeg satt på et svaberg ved hytta mi og leste for meg selv, har brukt samme taktikk for å fatte hva folk så i Woolf. (Som jeg virkelig ikke så før jeg fant den rytmen.) Men er mest glad i den mest kjente og (mener jeg) beste delen, Molly Bloom's Soliloquy (siste kapittel).

Du leste den kanskje på engelsk da, eller funket det på norsk også? På norsk fikk jeg svært lite utav den og ga raskt opp. Så tenkte jeg at det gikk bedre om jeg leste A portrait... først, men heller ikke den falt helt i smak. Men det er vel lov å innse at Joyce ikke er helt min tekopp, har jeg begynt å tenke.

I lesegruppa vår (tre damer) leste vi den høyt på norsk. Jeg hadde bare lest noveller av Joyce tidligere, likte de svært godt. Men Ulysses hadde jeg aldri greid alene! Det var en felles oplevelse, vi holdt på å gi opp underveis, men så kom det nen avsnitt som var bare helt utrolige som ga oss sterkt mot til å forsette. men hvordan folk greier den alene....

Det går helt greit alene uten annet selskap enn pils og en whisky i ny og ne. Lesningen fikk på et vis en ekstra dimensjon i dette gode selskap da jeg lettere lot meg dra med i strømmen av ord uten å tenke for mye, men opplevde desto mer.. (Var det noe fornuft i dette da?)

Absolutt mye fornuft i det, ja! Det kan virke som om romanen er skrevet etter betydelig inntak av samme fludium du hadde som leseselskap! Spesielt alle listene og oppramsingene, det er noe av det morsomste jeg har lest! Den blandingen av tøys og "virkelighet" som man finner der!

Nesten ikke så jeg tør å si det; men jeg har lest hele og syns det er en flott bok. Men det er lurt å lese den over kort tid, slik at en får den med seg. Jeg var glad da jeg endelig var ferdig, og enda gladere etterpå for den blir jo ganske ofte henvist til.

Jeg har også lest hele. Tålmodighetsprøve og kun for å ha fullført. Faktisk veldig få som tror meg og det blir ikke bedre når jeg husker like lite som fra hvilken som helst annen last-century-pensum-bok. - ingen favoritt.

Jeg har faktisk lest hele. Men jag brukte en sommer...

Vil legge til at jeg forsåvidt synes den er verdt bryet, men at jeg foretrekker bøker som ikke krever at jeg jobber fullt så hardt (A Portrait of the Artist as a Young Man er i mine øyne en mye bedre bok).

Jeg tror jeg leste max 20 sider en gang. Kom aldri videre. Ser stadig på boka der den står i hylla, men kommer aldri i gang å lese igjen. Lurer på om jeg noengang kommer til å gjøre det?

Godt å se at James Joyce ikke skrev forgjeves. Jeg er imponert - for min del holder det med de forsøkene jeg har gjort, kommer nok ikke til å prøve igjen.

Jeg har kjøpt denne boka som lydbok - og i sommer skal jeg i alle fall PRØVE .... ;-) Det henvises så ofte til den, og jeg synes at jeg bør få den med meg. Men sannsynligheten for at det blir for tungt, er stor ...

Jeg har den også i lydbok nå, og den står på prioriteringsliste...jeg har bare lest bruddstykker tidligere, for mange år siden.

Leste den ganske i ett sett. Det skal sies at jeg tåler godt å ikke fatte et dugg til tider - og akkurat det er kanskje trikset for å glede seg over boka? Jeg liker veldig godt de store forskjellene, alt det flotte og flytende språket, og samtidig det veldig menneskelige i karakterene og gjøremålene deres. Thomas Pynchon kan være litt på samme måten til tider - jeg fatter ikke alltid hva det han skriver har med sammenhengen å gjøre, men godt skrevet er det allikevel. Innen film er Lynch litt på samme måten: Bedre å føle ham enn å forstå ham.

Godt å høre at det var flere som ikke fattet et dugg til tider. :-) Men jeg er glad jeg har lest den, krevde viljestyrke. Kan i det minste "skryte" av å ha leste den..

"Kan i det minste "skryte" av å ha leste den.." Det er også min holdning til denne boken, og muligens også litt av motivasjonen for fullføre den. Men, glad det er gjort, både for å kunne få lov til å uttale meg om den og for å få innblikk i hvorfor den faktisk har fått den posisjonen den har. (Må innrømme at jeg underveis leste wiki-sammendragene) Tid: 6 mnd.