Sula handler blant annet om vennskap - eller gjør den egentlig det?
Uansett:
Sula og jeg ble aldri gode venner, ei heller distanserte bekjente. Til og med ikke et enigma jeg kjenner jeg trenger tid å grunne på.. Jeg kjenner at denne boken er (og var gjennom hele gjennomlesningen) meg totalt likegyldig.. Kjente ikke på nysgjerrighet eller andre følelser som fører til leseglede..
Litt trist..
Viser 1 svar.
Jeg er glad for at jeg nå endelig har gitt Morrison en sjanse. Leste først hennes siste utgivelse "En nåde" og nå altså hennes andre bok "Sula" i fra 1973. Førstnevnte var mindre tilgjengelig enn denne siste. Jeg likte begge godt.
"Sula" er en kort roman, handlingen er enkel å forstå, men mulighetene for å tolke og reflektere over historiens temaer er mange. Historien kretser rundt tre generasjoner kvinner, Eva, Hannah og Sula, samt sistnevntes venninne Nel. I det ytre får vi en beskrivelse av livsbetingelsene for svarte i USA før borgerettskampen satte inn for alvor. De siste kapitlene omhandler borgerettighetstida, men det politiske er bare indirekte tilstede.
Historiens tema synes likevel å være kjærlighet, overlevelsesinnstinkt og alle menneskers frihetstrang som har en tendens til å kollidere med den like sterke trangen til fellesskap. Morrison gjør det ikke enkelt for oss. På få sider beskriver hun komplekse mennesker og det er sannelig ikke lett å vite om noen av dem er likandes samtidig som de også vekker sympati.
Liker også at Morrison lager absurde, snurrige episoder som bidrar til å gjøre historien mindre realistisk. Selve stedet der dette foregår, "bottom", som ligger øverst i en dal er en av flere slike snurrigheter og overraskende episoder.