Ei kjempehyggelig bok som jeg slukte rått, ikke minst fordi jeg fant så mange synlige og usynlige bånd til en av mine favorittbøker, Den hemmelige hagen, av Frances Hodgson Burnett. Jeg ser at andre anmeldere har ment at Kate Mortons er inspirert av Hodgson Burnett, men jeg mener at det handler om mer enn det. På mange områder er det jo som om originalfortellingen er skrevet inn i, og får nytt liv i denne boka. Morton må dermed også finne seg i at man sammenlikner hennes glemte hage med Hodgon Burnetts hemmelige original. Etter min mening framstår Mortons da som litt banal. Det kan skyldes oversetterens språk, jeg har jo ikke lest originalen. Skjebnen til de tre generasjonene kvinner griper meg likevel sterkt og oppbygningen er spennende. Jeg var i tvil om jeg skulle gi boka en firer eller femmer på terningen. Landet som dere ser på en firer. Den er likevel ikke vanskelig å anbefale andre :-)
Viser 2 svar.
Jeg leser denne boka nå, og liker den godt. Men jeg får stadig assosiasjoner til "Downton Abbey" når jeg leser, og det syntes jeg egentlig er litt frustrerende.
Boka har bånd til Den hemmelige hagen, begge bøkene er av mine favoritt bøker. Det er mystikk og disse herlige hagene i begge bøkene. Samt noe sårt og trist.
Sist sett
