Bokelskere.no

Ikke uenig med meg selv. Forfatterskapet er godt, men består av både oppturer og nedturer. Halvbroren og Bisettelsen er etter min smak det jeg kaller surrebøker. Det kan være en styrke for et forfatterskap at det består av bøker som applerer til ulike lesergrupper. At jeg norn ganger går hardt ut mot ei bok, ser jeg selv på som en følge av at jeg er svært engasjert, og med engasjement kommer ofte sterke affekter. Både halvbroren og Bisettelsen var store skuffelser for meg, mens Modellelen, Herman og Gutten som ville være en av gutta har betydd mye. Beatles kan jeg lese en gang i året uten å bli lei.

Så jeg er ikke uenig med meg selv, men kan helt klart være unøyaktig...

Godt vi fikk oppklart det;) Er forøvrig enig med deg at Bisettelsen var en skuffelse. Jeg er en av dem som elsket Beatels og Bly, men forstår meg ikke på Bisettelsen. Den er noe helt annet. Det er litt som å få noe som ligner på sjokoladekake så smaker det fisk,hehe hvis du forstår metaforen. Det handler vel om uoppfylte forventninger.

Men Halvbroren likte jeg godt. Lenge siden jeg leste den så det meste av innholdet er tåkelagt. Har også lest alle de andre du nevner utenom Gutten som..., i tillegg er jeg i ferd med å avslutte Bernhard Hvals forsnakkelser og er altså stor fan av LSB.

Tror kanskje måten du uttalte deg om Halvbroren, litt på grensen til å være usakelig gjør at folk føler at du "tråkker" på smaken deres. Det går jo an å fortelle hva en mener om noe uten være nedlatende.

At jeg uttrykker meg direkte og uten å legge så mange lag med mellomleggspapir, er nok en yrkesskade er jeg redd. Prøver etter beste evne å være åpen for at andre kan like noe jeg misliker sterkt, men i enkelte tilfeller kan jeg ikke si annet enn at det sitter langt inne...

Likte metaforen din!

Nå er det jo like før dere to blir bestevenner... Det er bra! Jeg har hatt en plan om å lese Beatles på ny, og Bly (har ikke lest den) før Bisettelsen. Men nå vet jeg ikke lenger....

Hehe, her er vi alle en stor familie;)

Kan jo hende at du liker Bisettelsen, og Bly er mer lik Beatles, en klar oppfølger, anbefales selv om Beatles er klart best. I Bisettelsen har det gått mange år og hovedpersonen er blitt en middelaldrende surrete mann som roter rundt i Nord-Norge (?) et sted (litt usikker på geografien), men jeg har jo ikke fullført den heller. Kanskje jeg gjør det en gang.

Skal jeg velge tror jeg at jeg leser Maskeblomstfamilien om igjen. Det er bok med flere lag og jeg har bare lest den én gang.