Om jeg synes boka var tung å fordøye i begynnelsen åpnet den seg for meg på slutten. Hele bokens kjerne kokes ned i denne ene setningen;" ..så kommer en til et svært enkelt spørsmål: skal jeg ta det jeg har lyst på, og la barna mine betale det?" Jeg opplever hverken at hun ofrer seg for mannen eller den hellige ektestand, den har hun definitivt forlatt. Heller at hun har funnet sin moralske plattform. Dette er det hun vil leve ut fra. Ikke i stadig brytning mellom kjærligheten til en ny mann og kjærligheten til barna. Ut over dette kommer forsoningen med sin svigerfamilie og fraskilte mann. En nydelig slutt, definitivt et høyaktuelt tema selv i våre dager.
Viser 2 svar.
Å, det var flott sagt! Jeg var nok for ung den gangen jeg leste boka. Dessuten hadde akkurat kommet meg ut av et ekteskap fordi jeg ikke var villig til å ofre livet hverken for ekteskapet, mannen eller svigerfamilien. Kanskje jeg hadde valgt anderledes hvis jeg hadde hatt barn? Ja, definitivt et aktuelt tema. Kanskje jeg må lese boka om igjen selv om ikke skilsmisse står på dagsorden nå?
Det synes jeg du skal gjøre. Jeg synes det er vel så fint å lese en bok om igjen etter noen år fordi jeg leser med nye øyne og legger gjerne vekt på helt andre ting enn forrige gang. Du skal ikke se bort i fra at du får en veldig positiv opplevelse:)