Bokelskere.no

Denne steinen avbrøt Halvbroren;) Ble ikke grepet og synes historien gikk tregt. Jeg tror det kan være generasjonsforskjeller i hvilke følelser denne boka vekker. De som kjenner seg godt igjen i tidskoloritten kan jo bli nostalgiske og bløte om hjertet. Også de som ikke tilhører denne barndommen, fordi den har blitt fortalt så mange ganger at vi føler vi kjenner den uansett alder.

Mottagelsen av Langelands Verdensmesterene fikk meg til å føle at barna av 1950- tallet nærmest har kanonisert sin oppveksthistorie som den eneste verdt å skrive om i Norge. Jeg finner ingen annen forklaring på slakt av Langeland (selv om boka er for lang og burde vært redigert slik at noen av personene ble mer troverdige), og skamros av Roy Jacobsens Vidunderbarn. For meg var også sistnevnte bare en ordinær roman, dog god og underholdene. Men at karakterene var så mye dypere og stereotypiene så mange færre enn i Langelands 80- talls historie er jeg ikke enig i.

For sammenligner en alle 50/60- talls oppvekstromaner (Saabye Christensen, Tove Nilsen, Jacobsen m.fl) er det en rekke ting som går igjen. Sikkert fordi fenomener og materielle ting som beskrives dominerte i samtiden, men sikkert like mye som resultat av dagens selektive hukommelse og tilbakeblikk. Barndommens blikk og summen av gjenfortellinger har ganske sikkert skapt et ganske statisk og stivt blikk på 50/60- tallet. Vi bare aksepterer det lettere enn et tilsvarende blikk på 80- tallet.

Men jeg blir bløt om hjertet av Langeland, fordi jeg kjenner meg igjen! Og jeg kjeder meg litt i Christensens tidsbilde. Når det er sagt mener jeg Halvbroren er svært godt skrevet og jeg skal se serien og forhåpentligvis lese ut boka før den når skjermen!

Så flott at du har bestemt deg for å lese ut boka! :)

Nå ble jeg litt nysgjerrig på å lese "Verdensmestrene" av Langeland. For den har ikke jeg lest.

Du må endelig lese Verdensmestrene, den er helt fantastisk og dette er bare begynnelsen. Han skal visstnok skrive 4 bøker. Så fort deg og les!