For de som skulle være i tvil om nazistenes omfavning av Nietzsche var berettiget eller ikke, kan disse spredte sitatene gi et visst inntrykk. Alle er hentet fra Ecce Homo, Nietzsches selvbiografi - om man vil - hvor han reflekterer over sine egne verker. En stor porsjon av dette verket går med til å lange ut mot tyskere (og det nye tyske Riket) og antisemittisme.
Jeg elsker å gjøre rent bord. Det hører til min ærgjerrighet å gjelde som forakteren par exellence av tyskere.
Om jeg tenker meg en art mennesker som strider mot alle mine instinkter, så blir det alltid en tysker ut av det - eller en antisemitt.
[...] dermed har de [det tyske folk] på samvittigheten alt det som kom, som idag finnes, denne mest naturfiendtlige sykdom og ufornuft som finnes, nasjonalismen, denne névrose nationale, som Europa er syk av, [...].
Annet lærd storfe har for sin del mistenkt meg for darwinisme.
Og tilsist, hvorfor skulle jeg ikke gi uttrykk for min mistanke? Tyskerne vil også når det gjelder meg forsøke alt for å føde en mus ut av en veldig skjebne. [...] – Akk, hvor jeg i dette tilfelle ønsker å være en dårlig profet! . . .
Viser 7 svar.
Nedrige anti-germanske tanker. Et geni bør aldri anta rollen som demagog! Skummelt. Neida, Nietzsche langer jo først og fremst ut mot den tyske kulturen her, ikke mot etniske vesenstrekk, men klart, nettopp hans kamp for å utradere kulturens byggesteiner, som i hans øyne ikke var mer verdt enn et komplisert legosett uten bruksanvisning, og hans moralske dimensjon: forsøket på å finne en essens som kunne utgjøre en ny grobunn, kunne jo lett brukes til forsvar for en sosialdarwinistisk tankegang. Så man kan jo skjønne at ymse politiske grupper trykket ham til sitt bryst, men ja, det avhenger jo av at man plukker litt selektivt fra mannens tekstmasse. For øvrig synes jeg Nietzsche gjør seg best om hans verker leses som livsfilosofi, og ikke som systemfilosofi, der Nietzsche i likhet med de fleste som har et nihilistisk utgangspunkt, ikke tilbyr mange løsninger. Nuvel, jeg har bare lest to-tre bøker av karen og har fortsatt en jobb å gjøre der, så mine synspunkter er på ingen måte støpt i stein.
Jeg er ingen Nietzsche-autoritet, jeg heller, men har lest nok og nøye nok til å avfeie en del myter. Men igjen, mannen snakker jo så voldsomt, både friskt og forvirrende, et villnis av metaforer, at hans tekster til slutt alltid vil bli offer for tolkning, også min. (Kan vi her snakke om riktige og feilaktige tolkninger? Ja, jeg tror det). Problemet med Nietzsche er vel at for mange tar ham bokstavelig. I Ecce Homo skriver han forøvrig et sted noe slikt som at han bare skriver sine tanker, ikke hvordan han tenker dem, og dét gjør ham trolig enda mer vrien å følge. For å ta overmennesket (som har blitt tolket alle mulige veier), er ikke det noe man må realisere i seg selv, noe eksistensielt? Det er ikke noe man kan avle eller dyrke frem, eller få gjennom i statsbudsjettet.
Jeg vet ikke om vi kan kalle ham nihilist: slik jeg forstår det vedkjente han at den fantes, men han var vel snarere en reaksjon på nihilismen enn en fanebærer for den; ja, essensen i Zarathustra er jo et direkte angrep på nihilismen med innføringen av nye verdier – fordi nihilismen hadde gjort alle verdier døde. Overmennesket kanskje som veien ut av denne tomheten.
Jeg anbefaler å lese Wikipedia-artikkelen "Influence and reception of Friedrich Nietzsche". Både fornøyelig, fascinerende og trist.
Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt ledd av fordi jeg hardnakket har hevdet at Nietzsche ikke var en nihilist, men akk, visse ting har folk fått høre nok ganger til at selvstendige tanker omkring dem har blitt en umulighet. Derfor er jeg nøye med å skrive nihilistisk utgangspunkt, for Nietzsche rev jo alt sammen ned, men forsøkte i likhet med sine franske arvtagere femti år senere, å bygge noe nytt. Og ja, poenget i innlegget mitt var nettopp at tanken om overmennesket nok er til større nytte og anvendelse for individet enn for samfunnet, så riktig eller ei, våre tolkninger av mannen er i hvert fall ikke milevis fra hverandre, hehe.
Vi kan kanskje si han er nihilist i det at han så alt rundt seg som meningsløst, moralen fremfor alt (et nihilistisk utgangspunkt, som du sier), men jøss, hvordan hans tanker kan tolkes dit hen det forstår jeg ikke. Javel, han bekrefter kulturens meningsløshet, men han gjør dette ved nettopp å presentere en mening, et kall, en vei videre, så og si. Kanskje vil noen tolke ham som nihilist i det at mennesket er ansvarlig for sin egen mening (som følge av Guds død), men dette er eksistensialisme. Han hadde troen (ihvertfall tilsynelatende) på at endring var mulig. Jeg tror faktisk han et sted kaller seg selv en 'optimistisk viderefører av Schopenhauer' og betegnet sin filosofi nettopp som livsfilosofi, en filosofi som hyller livet.
Jepp. Oppsummert: Nihilister skriver ikke bøker.
Ser du leser 'Fedre og sønner' nå; en av mine favoritter. Boken gav jo opphav til nihilismen som begrep på et politisk fenomen. Men det står vel på omslaget vil jeg tro. Antakelig derfor du leser den også, jfr denne tråden. Eller? Spent på hva du synes om den. Har ikke lest den på mange år. Turgenjev kan jo la romantikken ta litt vel overhånd, men er en mester i personskildringer (bl.a). Men dette var en avsporing...
Når det gjelder Hitler og Nietschze er jo Ricky Gervais stand up klassisk. Søk 'Hitler interprets Nietschze' på youtube. Får ikke lagt inn link på jobbpc'en.
Sist sett
