Bokelskere.no

Martin Molin er en politimann som er på vei til øya Valö hvor han skal møte familiens kjæreste for aller første gang. Han angrer seg bittert på at han sa ja. Selv mener han at forholdet deres ikke er spesielt seriøst, men likevel klarer han ikke å si nei til Lisette, som sårt trenger ham der. Noen dager på Valö kan vel ikke skade? Men første møte med hennes familie blir mer spesielt enn han noen gang kan forestille seg. Under middagen dør Ruben. Familiens overhode og grunlegger av et viktig og stort imperium. Etter en trussel om å gjøre alle sammen arveløse, faller han død om og Martin bekrefter at Ruben ble forgiftet. Utenfor veggene begynner et forferdelig snøstorm og de har ingen mulighet til å reise tilbake til Fjällback…foreløpig. Og Martin blir nødt til å etterforske saken alene.

Snøstorm og mandelduft kan vel minne de fleste om en moderne versjon av Agatha Christie’s lukket rom-mysterie. Lukket rom mysterie vil si et mord som skjer på en øy, herregård, hytte, eller et sted hvor man er avskåret fra omverdenen og ikke kan skaffe hjelp. Flere mord kan muligens skje, og siden det ikke er særlig mulighet til å rømme, må morderen være i blandt dem, men hvem og hvorfor? Agatha Christie og John Dickson Carr er mestre når det gjelder akkurat dette. Flere har også har prøvd seg på samme formel, som blant annet Andrè Bjerke, Anne Holt og Camilla Läckberg.

På baksiden av boka står det: Kortromanen Snøstorm og mandelduft er et lukket – rom mysterium i ekte Agatha Christie-ånd. Akkurat der er jeg uenig i. Läckberg er ikke i nærheeten av det som Agatha Christie gjorde så genialt. Selv om jeg ofte gjettet hvem som var morderen i Christies bøker som jeg leste mange av da jeg gikk på ungdomsskolen, så hadde bøkene hennes i det minste driv og klarte å gjøre leseren meget nysgjerrig, i motsetning til Läckberg. Plottet er kjedelig. I løpet av de få sidene fant jeg ikke en enste spenningskurv. Å lese denne boka var som å gå en skikkelig lang og kjedelig tur. En vei som fører bare rett frem og ingen ende vil ta. Man trenger heller ikke å være medlem av MENSA for å finne ut av det hele.

Plottet fikk meg til å tro at Läckberg muligens var litt inspirert av filmen Saw? Ikke at det er blodig og gørrete, langt i fra, men jeg mener konseptmessig. Selv om det var en del folk i boka, så følte jeg ikke at jeg ble spesielt kjent med noen av dem. For meg ble de som pappfigurer som var opptatt av å drikke kaffe og sove. Det har skjedd mord, men jeg fikk ikke følelsen av at det hadde skjedd et. Alt virket kjedelig og platt skrevet. Den eneste karakteren jeg syns skilte seg ut og var litt festlig var Bernhard. Han fikk jeg i det minste litt inntrykk av hva slags person han var. Men Martin (hovedrollekarakteren), hans kjæresten og de andre fikk jeg ikke spesielt klare forhold av. Heller ikke særlig forholdet mellom Martin og Lisette. Bare at det ikke var noe seriøst fra hans side. Ellers syns jeg at det meste var gjentagende og masete hele veien. Bare gledet meg til å at boka tok slutt. Denne boka/fortellingen ville heller ha passet bedre som novelle i Allers eller Hjemmet. Jeg gjør ikke narr av noveller i slike blader, for det hender jeg leser dem selv, men syns bare ikke at det var nødvendig å bli en bok av det. Det er tynt og kjedelig skrevet. Som om hun har skrevet dette i siste liten bare for å gi ut noe innenfor en bestemt tidsfrist.

Jeg liker lukket-rom mysterier. Det var derfor jeg kjøpte denne. Og den var grei nok å lese i en natt jeg ikke fikk sove, men ellers er den nokså smakløs og lite minneverdig. Den drepte i hvert fall et par søvnløse timer, og ti kroner går jo til en sak som får nytte av det. Men ellers er den ikke noe å skryte av.

Av Läckberg har jeg bare lest en bok av tidligere. “Fyrvokteren”. Den var så som så. Litt for forutsigbar for min del, og med tanke på at denne var mye dårligere, kommer jeg neppe til å lese noe mer av henne, i alle fall ikke med det første. Dette var dårlige greier. En skikkelig nedtur!

Akk ja. What she said.

(Selv om jeg er ørlite snillere med terningkastet - såvidt det er.)

Haha...boka var ubeskrivelig dårlig. Det føltes ut som hastverk bok. Tynn, lite gjennomtenkt og kjedelig bok. Kommer nok ikke til å lese mer Läckberg med det første, men ville lese den siden det var et lukket-rom mysterie. Hun var ikke i nærheten av Agatha Christie:)

Ja, det merkes godt at den egentlig har vært ukeblad-føljetong før den ble ikledd stive permer. Klisjerik, overfladisk og uengasjerende.
Sier som noen andre her at det største plusset var sideantallet - og det at forfatteren har valgt å samarbeide med den organisasjonen. Det skal hun tross alt ha ros for.
Dessuten greide jeg ikke å tenke meg til løsningen. Mulig det sier mest om meg, hehe, såpass selvkritikk kan jeg jo ta... ;) Men nå brydde jeg meg også utrolig lite om hvem/hva/hvorfor også, greide rett og slett ikke å bli interessert i plottet, og har heller ikke lest/sett denne varianten tidligere hos SH som det ble referert til. Vel, fikk i alle fall lyst til å lese mer om ham, og har heldigvis Sherlock Holmes - Mysterier i utvalg stående i bokhylla.

Ja, det var det jeg også tenkte. Før i tiden var det jo Hjemmet/Allers som brukte å ha slike, smale bøker med i utgavene sine av og til og dette produktet minte meg på det med en gang. For det er ikke mange sidene det var snakk om (takk og lov:). Jeg greide heller ikke å engasjere meg noe særlig. Fikk ikke noe sympati for noen av karakterene og da blir det for min del litt kjedelig å lese. Men jeg har i alle fall god samvittighet siden noe av pengene gikk til en organisasjon. Så det var snilt av forfatteren sånn sett. Men slettes ingen imponerende bok;)

He-he - du ble advart....

Jepp, og det opp til flere ganger også:) Men er ganske svak når det gjelder lukket rom-mysterier....men dette var lavmål. Oh well, shit happens;)

Det var jo fort gjort å lese den da, så man slapp å kaste bort for mye tid.

Eg vart både skuffa og overraska av denne. Den er jo heilt annleis enn dei andre bøkene. Eg hadde gleda meg til å lesa vidare om Erica Falck og søstera. Og Patrik Hedström og dei andre i politiet i Tanumshede. Dette var ein heilt irrelevant avstikker spør du meg!