Bokelskere.no

Nei, man må selvsagt få skrive slik man føler for når man skriver privat og i et uformelt selskap. :-)
Men det er jo greit at man skriver slik at man blir forstått, og slik at folk slipper å spørre om hva som egentlig er meninga med det du skriver.
En annen ting er at hvis du har mange skrivefeil, så blir du nok ikke alltid tatt så seriøst som hvis du skriver korrekt.

Ja, helt enig i det =)

Det er ikke bare dumt å si fra, heller, selv om det kanskje bør begrenses til intern prat mellom venner. Jeg er godt voksen og relativt god til å skrive, men jeg har oppdaget noen seiglivede skrivefeil jeg har brukt hele livet, og som jeg godt kunne likt at noen hadde gjort meg oppmerksom på. Er det kanskje sånn at når en regner seg som nokså flink, så går en lettere ut fra at alt en skriver er riktig ?

Skrivefeil kan jo skyldes dysleksi eller dårlig koordinering i hendene, for å nevne to grunner som ikke har med intellekt eller kunnskapsnivå å gjøre. Jeg har det siste problemet, og skriver en del feil på grunn av feiltasting. "Ikek", er det vanligste. Jeg tror at hvis en ser på innholdet i teksten, vil en ikke undervurdere folk av den grunn. Men det kan gjøre tekst tung å lese.

Den skrivefeilen jeg liker dårligst, er "de" for "dem" som i "Jeg sa det til de". Den oppstod i utgangspunktet ved at folk som naturlig sa "dem" i alle kasus, prøvde å snakke fint. Dermed assosierer jeg det med jåleri, men nå har det nok blitt en taleform som hos mange er innlært som naturlig, en slags sosiolekt.

Veldig enig i mye av det du skriver her, Inger Johanne. Jeg er også en sånn som tror at jeg skriver riktig og bra. ;)
Det som er fint her på bokelskere, er at vi kan gå inn på det vi har skrevet når som helst etterpå, og redigere det vi har skrevet. På den måten kan man rette opp "ikek" og diverse andre slurvefeil man oppdager i ettertid.
Og jeg er enig med deg i at de fleste burde sette pris på at noen vil rette opp feilskriving man har gjort. På den måten lærer man av feilene, og blir flinkere til å skrive riktig.
Jeg kjenner en godt voksen mann som har dysleksi, som jeg har rettet på mange ganger, og han sier at han gjerne vil bli rettet på. Så det hender ofte at han spør meg om hvordan ordene skal staves. Det setter jo jeg pris på!

Jeg har oppdaget rettemuligheten, så jeg retter når jeg oppdager feiltastingene og tåler tips om dem også. Og nå inspirerte du meg til å bli flinkere til å lese over mine egne ytringer fra dager tilbake, for da er det lettere å se dem.

Ja, det er sant. :)
Det har hendt at jeg også har oppdaget litt forskjellig å rette på i lang tid etter at jeg har skrevet noe. Så jeg setter stor pris på at det aldri blir for sent å gå inn i tekstene for å redigere litt.