Har du aldri lest Houellebecq? (Er du kanskje redd for å spörre etter hans böker i bokhandelen i frykt for å uttale navnet feil og deremed latterliggjöre deg selv?) En Houellebecq i mine sko ville väre ca slik:
"Det lå et tynnt lag med tåke over tunet da jeg sto opp. Like greit, tenkte jeg, så skjules iallefall deler av den sörgelig forfalne skogen som dominerer området. Bussen kom som vanlig 10 minutter for seint og jeg tok meg selv i atter å fundere over hvorfor tabellen ikke forandres når denne avvikelsen fra fastsatt tid er så akkurat og konstant. Siden jeg var tidlig ute til et möte på BVC, var bussen nesten tom. Jeg spendte fast barnevogna og satte meg på et klappsete som ga litt for mye etter. Jeg ble nödt til å holde i mot med beina for ikke å skli av setet og hver gang bussen tok en sving grep jeg etter det smittebefengte handicap-håndtaket for ikke å bli slengt i veggen Mannen forran meg luktet av gammel röyk og dro seg iherdig i barten. Han var feit og svetten rant allerede ned over de hårete valkene av nakkeflesk. Jeg döpte ham ”Valrossen”.
På BVC var venterommet allerede overbefolket av stole mödre og deres avkom. Snörr og avföring er hverdagskost og opptar en så stor del av disse menneskenes tanker at de ikke forstår at andre ikke finner tema like opphissende som de selv gjör. En kvalm og söt stank bredde seg over det lille rommet idet to mödre simultant bestemte seg for å bytte bajsbleie midt i lokalet istedenfor å benytte seg av stellerommet som lå rett nede i gangen. En mamma-gruppe ropte i munnen på hverandre. Eksaltert over siste avsnitt av en eller annen realityserie merket de verken slåsskampen som var i gang i rommets bortre hjörne eller den lille slyngelen som törket av seg snörret på mitt bukseben. Slåsskampen nådde et stadie der blod forekom för mödrene reagerte og grep hver sin unge mens de sendte drepende blikk i den andres retning. Menneskets natur, tenkte jeg, viser seg sannelig tidlig.
Jeg spiste lunsj med X. Han ville mötes på en nyåpent kafé i det hippe kvarteret. Da jeg kom var han allerede i gang med den sedvanlige monologen han har skrudd sammen i håp om å ”sjarmere” et stakkars kvinnemenneske. Problemet er at X er greselig stygg og har et stort problem med kroppsodör. Et problem han tar lett på og boter med enorme mengder billig parfyme. Den stakkars servitören han hade overfalt pilte avsted med et forskremt blikk med det samme X snudde seg mot meg. X smilte med sine gråbrune tenner og det så et öyeblikk ut som om han ville gi meg en klem. I löpet av den neste timen fikk jeg et innblikk både i X´s (ikke-eksisterende) sexliv og hans enorme spinatpai-tyggende gap. Lunsjpausa er kort, sa han, som en unskyldning for at han snakket og spiste samtidig. X fortalte om en jobbreise til Amsterdam. ”Hvor man ikke kan ha värt uten å testa varene,” sa han og lo godt. Jeg så for meg den stakkars dama som hade måtte hanskes med X og håpet inderlig hun hade tatt dobbelt betalt.
Vel hjemme igjen spiste jeg en ferdigmiddag mens jeg surfa nettet. Bare elendighet. Da jeg skulle kaste feridgmat-forpakningen la jeg merke til at utlöpsdatoen for lengst var passert og noterte meg bak öret å klage på dette neste gang jeg var på närbutikken. Det vil si, om jeg kom til å overleve natten."
(Og det uttales ca Well-beck. Med trykk på siste stavelse.)
Sist sett
