Det er nettopp dei svake partia som hindrar denne romanen i å bli (nesten) ein absolutt topp, ja, Elles er det lett å slutte seg til alle som har vorte bergtekne av denne absolutt gjennomførte teknikken med stadige allusjonar til eventyr og anna folkedikting. Så imponerande gjort! Eventyrmotiva blir eit kompositorisk element i boka, og det på fleire plan. Og det utan at det blir kunstig. Det blir derimot andre sider ved morfarens historie enn forholdet til Signhild. Akkurat: tørt og kjedeleg, utan liv, så fjernt frå tonen elles i boka, utanpåklistra. Rart at ikkje forlagsredaktørar kan gripe inn overfor slikt. Ekstra uheldig var det at eg tok romanen som lydbok og fekk ein del problem i rundkøyringar og slikt med å halde tråd og samanheng i denne delen av historia. trass i god lesing.
Viser 2 svar.
Nettopp hørt den som lydbok og for en gangs skyld likt oppleseren. Var et par partier bare jeg ramlet av og mista tråden (mot for tidligere å miste interessen for ei hel bok), så i og med jeg likte boka veldig godt må disse partiene trekke den ned til en femmer... Antar det hjalp å høre den hjemme på sofaen, men den manglet likevel den karakteristiske gløden som utløser øverste karakter fra meg... Sprangene andre nevner var enkle å få med seg ut fra hvordan Janne Kokkin brukte stemmen, syns jeg.
Skjønner at rundkjøringer kan by på problemer. Jeg hører bare lydbok mens jeg er ute og går. Jeg nøt å høre Janne Kokkin lese. For å være ærlig, så husker jeg ikke helt bestefarens historie, så da gjorde vel ikke den sånn inntrykk. Men klart en av mine favoritter.