Bokelskere.no

Jeg fikk boka til jul, og var villig til å gi den en fair sjanse, og det til tross for at jeg på forhånd hadde lest Sørensens anmeldelse av første kapittel.

Jeg tror jeg kom et stykke ut i tredje kapittel, før et "jeg var som sagt på vei opp bakken" fikk meg til å gi opp.

Men det var ikke det dårlige språket, klisjeene og de forblommende damebladaktige vændinger som gjorde at dråpen falt over bord, som døm gamle grekera sa. Nei, det var det at det gikk opp for meg at han hadde laget en roman ut av en virkelig hendelse der han selv IKKE var hovedpersonen, men at historien var skrevet som om han selv var hovedpersonen - det var da jeg skjønte hvor dette ville bære avsted. Det var en pyroman på Sørlandet han skrev om. En virkelig person. I romans form. Og han skrev med åpenbar sympati for foreldrene til denne pyromane. Som om den virkelige historiens fasit hadde blitt ham fortalt, og nå satt han med nøkkelen til å fortelle denne historien.

Så når det gikk opp for meg at han fortalte en historie han ikke kjente, som om han kjente den, med en slags merkelig vinkling der han selv er en slags hovedperson (wtf?!), ja da ga jeg opp. Livet er for kort til å lese damebladromaner.

Damebladroman? Hallo, hvor mange sider leste du egentlig?

Nei, boka er ikke et språklig mesterverk, det er jeg enig i. Men måten han knytter hendelsene og pyromanens liv opp mot sitt eget synes jeg er litt genialt rett og slett. Jeg var vel den som først la ut linken til Sørensens "slakt" av boka i en tidligere tråd og startet derfor å lese med skepsis. Men etterhvert så glemte jeg å irritere meg over eventuelle språklige blemmer og ble rett og slett revet med og inn i historien. Og etter å ha lest uttallige anmeldelser så visste jeg veldig godt hva jeg gikk til i f t brannene og Heivolls "rolle" her.

Da er vi inne på en litt annen diskusjon, tenker jeg. Jeg har full forståelse for at en kan reagere negativt på det å bruke virkelige personer og hendelser på denne måten. Det er mange mulige etiske betenkeligheter og dilemmaer her. Men at han tar et slikt utgangspunkt, betyr ikke boka pr def blir en "damebladroman". Det avhenger av gjennomføringen, tenker jeg. Jeg opplevde jo at han lykkes i dette dristige prosjektet.